Armenske separatister i Nagorno-Karabakh har lagt ned våpnene ett døgn etter at Aserbajdsjan gikk til angrep. – Vi hadde ikke noe valg, sier separatistene.

En våpenhvile ble innledet onsdag klokka 11 etter å ha blitt forhandlet fram av de russiske styrkene som patruljerer området. Armenias regjering har meldt at den ikke var involvert i forhandlingene.

Armenske krigere kommer nå til å få muligheten til å forlate stillingene sine og overgi seg, melder Azertac, et statskontrollert aserbajdsjansk nyhetsbyrå.

At armenske separatister etter bare 24 timers kamp ser ut til å ha gitt opp all motstand, er en stor seier for Aserbajdsjans president Ilham Alijev. Landet har de siste tiårene brukt oljeinntekter på å ruste opp og står nå langt sterkere militært enn nabolandet Armenia.

Minst 32 personer er drept og flere hundre såret i løpet av et døgn med kamper, opplyste armenske myndigheter onsdag. Tusenvis av sivile ble evakuert, mens andre tilbrakte natten i tilfluktsrom.

Ifølge de armenske separatistene hadde de ikke noe valg etter at aserbajdsjanske styrker brøt gjennom en rekke forsvarsstillinger og inntok flere høyder og strategiske veikryss.

– Myndighetene i Republikken Artsakh aksepterer forslaget fra ledelsen til den russiske fredsstyrken om en våpenhvile, heter det i en uttalelse fra separatistene.

De kritiserer samtidig verden for ikke å ha gjort noe for å stanse angrepet.

Det aserbajdsjanske angrepet er blitt kritisert av vestlige land og FN, mens Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ga det full støtte da han tirsdag talte i FNs hovedforsamling.

Separatistene sier de har lovet en full oppløsning av egne styrker og at armenske militære enheter skal trekkes helt ut av området.

Forsvarsdepartementet i Aserbajdsjan sier i tillegg at alle våpen og tungt utstyr skal leveres inn, og at prosessen skal overvåkes av de russiske fredsbevarende soldatene som patruljerer området.

Torsdag skal armenske separatister ha et møte med aserbajdsjanske myndigheter der temaet er «integrering», ifølge presidentkontoret i Baku.

Aserbajdsjans mål er å innlemme utbryterrepublikken fullt og helt i Aserbajdsjan.

Ifølge en armensk statssekretær, Paruyr Hovhannissyan, kan etniske armenere i Nagorno-Karabakh «teoretisk sett» leve under et aserbajdsjansk styre, men han understreker at det krever «dialog».

Kreml har avvist armenske anklager om at Russland ikke gjorde nok for å stanse det aserbajdsjanske angrepet, og president Vladimir Putin ga onsdag uttrykk for at han var fornøyd med at kampene er over.

– Vi regner med at våpenhvilen kommer til å føre til nedtrapping og fred, sa han ifølge avisen Vedomosti.

Armenias statsminister Nikol Pasjinjan gir også sin støtte til våpenhvilen, og sier at det er svært viktig at den holder.

– Vi håper at den militære opptrappingen ikke fortsetter fordi i den nåværende situasjonen er det svært viktig å sikre stabilitet og stanse kamphandlinger, sa han i en TV-tale til den armenske befolkningen etter at våpenhvilen trådte i kraft.

Det siste døgnet har det vært store demonstrasjoner mot Pasjinjan i Armenias hovedstad Jerevan. De krever at statsministeren går av fordi han ikke har gjort nok for å støtte separatistene.

Pasjinjan har underveis insistert på at det ikke finnes armenske regjeringssoldater i Nagorno-Karabakh. Onsdag sa han at russiske soldater bør bli værende i området for å overvåke våpenhvilen.

Ettersom Armenia har vært misfornøyd med den russiske innsatsen, har regjeringen i Jerevan også vendt seg til USA, som de siste dagene har deltatt på en militærøvelse i Armenia sammen med armenske soldater.

Det har skapt uro i Moskva, som ser på Armenia som en viktig del av sin interessesfære.

Den dramatiske vendingen i det konfliktfylte området kom etter at Aserbajdsjan gikk til angrep på separatistenes stillinger tirsdag.

Ifølge Russland, som har fungert som megler i konflikten, fikk de kun 1 minutts varsel før angrepet startet.

Nagorno-Karabakh har vært kontrollert av armenske separatister siden 1994, selv om området folkrettslig er en del av Aserbajdsjan. Det er i stor grad befolket av etniske armenere, og helt siden 1988 – da både Armenia og Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen – har armenere kjempet for at det skulle bli en del av Armenia.

Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger om området, den første for cirka 30 år siden, den andre i 2020.