Armenske separatister i Nagorno-Karabakh har inngått en våpenhvile med Aserbajdsjan. Den innebærer at de forlater stillingene sine og lar seg avvæpne.

Meldingen er bekreftet både av Aserbajdsjan og armenske separatister.

En våpenhvile ble innledet klokka 11 onsdag.

Ifølge de armenske separatistene hadde de ikke noe valg etter at aserbajdsjanske styrker brøt gjennom en rekke forsvarsstillinger og inntok flere høyder og strategiske veikryss.

– Myndighetene i Republikken Artsakh aksepterer forslaget fra ledelsen til den russiske fredsstyrken om en våpenhvile, heter det i en uttalelse fra separatistene.

De kritiserer samtidig verden for ikke å ha gjort noe for å stanse angrepet.

Minst 32 personer er drept og flere hundre såret i løpet av et døgn med kamper, opplyste armenske myndigheter onsdag.

Møte om «integrering»
Aserbajdsjanske myndigheter opplyser også at det er avtalt et møte med armenske separatister torsdag. Presidentens kontor i Baku beskriver dem som «integrasjonssamtaler» – noe som etter alt å dømme betyr at målet er en total innlemmelse av utbryterrepublikken i Aserbajdsjan.

Separatiststyrkene har selv oppgitt at de har gått med på en rekke betingelser foreslått av de russiske styrkene som patruljerer området. Våpenhvilen innebærer blant annet at separatistene oppløser sine væpnede styrker og trekker tilbake alle tunge våpen, ifølge det russiske, statskontrollerte nyhetsbyrået Interfax.

Kreml avviste onsdag armenske påstander om at Russland ikke har gjort nok for å hindre kamper i Nagorno-Karabakh.

Russiske styrker er utplassert i området for å overvåke en tidligere våpenhvile, men engasjementet er blitt kritisert for å være halvhjertet ettersom Russland har fullt opp med krigen i Ukraina.

Angrep uten forvarsel
Den dramatiske vendingen i det konfliktfylte området kom etter at Aserbajdsjan gikk til angrep på separatistenes stillinger tirsdag. Angrepene skal ifølge armenske kilder ha skjedd langs hele frontlinjen, og de skal ha fortsatt utover natten.

Ifølge Russland, som har fungert som megler i konflikten, fikk de kun 1 minutts varsel før angrepet startet.

Målet så ut til å være å ta full kontroll over enklaven, som har vært kontrollert av armenske separatister siden 1994.

Nagorno-Karabakh har folkerettslig vært en del av Aserbajdsjan siden Sovjetunionens sammenbrudd, men er i stor grad befolket av etniske armenere.

Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger om området, den siste i 2020.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!