I første omgang ser det ut som konflikten i Nagorno-Karabakh er en ren konflikt mellom kristne og muslimer. Men det er ting som tyder på at det ligger mer bak, og det er overraskende allianser på tvers av religioner.

For begge parter har støtte internasjonalt, som ikke nødvendigvis skyldes religion.

Armenias statsminister har snakket med Frankrikes president Macron og USAs utenriksminister Blinken, skriver NTB.

– Begge sider understreket det uakseptable i å bruke militærmakt og behovet for å bruke internasjonale mekanismer for deeskalering, heter det i en uttalelse fra presidentens talsperson Nazeli Baghdasarjan tirsdag ettermiddag.

Men så vidt jeg vet anerkjenner både USA og Frankrike Nagorno-Karabakh som et folkerettslig område som tilhører Aserbajdsjan. Dette til tross for at et veldig stort flertall av innbyggerne er armenere, med over 90 prosent kristne. Å være en kristen minoritet i et muslimsk land er ikke å anbefale, dette vet vi fsom har noe informasjon om historien.

Merkelig nok er selv islamske land splittet når det gjelder hvem de støtter. Israeleren Amir Tsarfati skriver om dette på sin populære Telegram-side. Merkelig nok støtter Israel den muslimske parten i denne langvarige konflikten, ifølge Tsarfati.

This war is not just between Armenia and Azerbaijan. Turkey and Pakistan are backing the Azerbaijanis while Iran is backing the Armenians. Officially Israel is not siding with anyone but its military alliance with Azerbaijan is a well known fact to the readers of my Mossad thrillers as well as to the Iranians.

Tsarfati er ingen hvem som helst. Han er en israelsk offentlig person, forfatter, bibellærer og Midtøsten-nyhetskorrespondent og kommentator. Han er kjent for sin lære om Bibelens profetier, sin innsikt i verdensbegivenheter og sine skjønnlitterære og sakprosabøker. Han er grunnlegger og president av Behold Israel Channel.

I tillegg anbefaler Kreml motparten om å stanse konflikten, enda det er kjent for de informerte at nettopp russerne støttet begge sider militært da konflikten eskalerte på 90-tallet. Men en svensk såkalt ekspert mener at utnytter russisk svakhet.

– Russland har vanskelig for å håndtere andre konflikter samtidig og har til en viss grad mistet sin militære slagkraft i Ukraina. Det er det som også gjør at Aserbajdsjan har utnyttet Russlands økende svakhet, sier Jakob Hedenskog til svenske TT.

Tyrkia sto tidlig forrige århundre bak det som av mange anses som et folkemord mot armenere. Tyrkia benekter dette på det sterkeste, og alt for få land er villige til å ta tyren ved hornene.

Den tyrkiske historikeren Taner Akçam mener at det sentrale lederskapet blant ungtyrkerne, Komiteen for enhet og fremskritt, både visste om og planla massedrapene på armenerne. Dette skjedde parallelt med at statsbyråkratiet søkte å gjennomføre en deportasjon og tvangsforflytning til Mesopotamia og Syria.

Akçam mener altså at det ble ført en tospors politikk, og mener å dokumentere dette med osmanske kilder, i bøkene The Young Turks’ crime against humanity: The Armenian genocide and ethnic cleansing in the Ottoman Empire (2012), og Killing orders: Talat Pasha’s telegrams and the Armenian genocide (2018). (SNL)

Men andre historikere, som f.eks. britisk-amerikanske Bernard Lewis, bestrider dett. Etter hans mening forelå det ikke  noen plan om utryddelse av en etnisk/religiøs befolkning, det var bare en konflikt mellom to nasjoner. Lewis er kjent for å være en islamkritiker tidlig i sin karriere, men som modererte seg nokså kraftig senere i livet.

Andre hevder at tyrkerne fryktet Armenia fordi de var støttet av Sovjetunionen/Russland. Armenia var en del av USSR inntil unionen ble oppløst, og da eskalerte konfliktene i Nagorno-Karabakh nokså raskt.

Mange har hevdet at folkemordet mot armenere under det ungtyrkiske styret i 1915–1920, der anslagsvis mellom 600 og 1500 tusen mennesker mistet livet inspirerte Hitler til Holocaust. Det virker derfor merkelig hvis det stemmer at Israel støtter Aserbajdsjan.

Det meldes nå at skuddvekslingen i regionen avtar. Men konflikten er langt i fra løst.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.