John Martin Johansen 
Spørsmålet tvinger seg naturlig frem etter at det viser seg at også tidligere statsminister Erna Solberg lyver om mannens aksjekjøp.
Solberg sa først at hun visste om aksjekjøpene til sin mann Sindre Finnes, men sa at det kun var «relativt få kjøp» som ble gjort mens hun var statsminister.
Så viser det seg at det var alt annet enn få kjøp det var snakk om.
Sindre Finnes handlet Kongsberg-aksjer 12 ganger i november 2020, samt Nekkar-aksjer, hvor Solbergs søster satt i styret, 72 ganger på litt over et år.
Så fra «relativt få kjøp» ble det hele til at han spekulerte i aksjekjøp mange ganger om dagen helt til hun gikk av.
Da sier den tidligere statsministeren at hun «ikke var klar over omfanget».
Kan det være at Solberg har samme forhold til sin mann som det utenriksminister Anniken Huitfeldt har til sin?
For den godeste utenriksministeren hevder også at hun ikke var klar over at hennes mann, Ola Flem, hadde spekulert i tvilsomme aksjekjøp.
Huitfeldt trodde i sin ubegrensede naivitet at hennes kjære kun hadde utført de fleste aksjekjøpene automatisk, via en app.
Det kan virke som disse to ekteparene ikke snakker spesielt mye med hverandre om sensitive ting som de begge vet veldig godt er ulovlige – å berike seg selv via ulovlig innsidehandel.
En som imidlertid snakket veldig mye, og som i likhet med Huitfeldt ville være «helt ærlig og åpen om alt», var Bjørnar Moxnes.
Han forandret forklaring om sitt solbrilletyveri flere ganger enn man kunne rekke å blunke.
I ettertid var det selvsagt synd på Solbrille-Bjørnar, som jo ikke hadde gjort noe annet enn å lyve om at han stjal.
Pytt, pytt.
Nei da, vi glemmer ikke pendlerbolig-saken. Det som skjedde der, var så åpenbart for alt og alle: regelrette, bevisste brudd på loven, som alle fikk godt opplyst, for å berike seg selv.
Mest kjent der ble Hadia Tajik, som i likhet med Solberg, Huitfeldt, Trettebergstuen, Brenna, Borten Moe osv. ikke forsto, ikke var kjent med – og selvsagt beklaget alle. Man er fristet til å tro at beklagelsen gjelder at de hadde blitt tatt i løgn, svindel og regelrette kjeltringstreker.
Kan noen forklare hvordan man kan ha tillit til stortingspolitikere så lenge listen over dem som har begått lovbrudd der, er lengre enn den kinesiske mur?
Hvor mange saker som involverer uhumskheter har det ikke vært opp gjennom tidene?
Vi får til stadighet høre at politikere bare er mennesker, de òg, og at alle kan gjøre feil.
Det blir for dumt.
Hvis det ikke går an å få inn ærlige folk på Stortinget som forholder seg til lover og regler som de selv er med på å utforme, bestemme og sette ut i praksis, så er det kanskje bedre å legge ned hele Løvebakken og innføre direkte folkeavstemninger i stedet?
Ved neste stortingsvalg vil nok Ap tape og Høyre vinne. Det betyr i så fall at vi bytter ut én løgner som statsminister med en annen. Det hverken kan eller bør fortsette.
Det er på tide at politiet får ryddet opp i det gjengkriminelle miljøet i Oslo, og det første stedet man bør ta tak i, er Stortinget.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
