Jina Masha Amini ble symbolet på iraneres kamp for menneskerettigheter og frihet.

Hennes etterlatte blir nå trakassert og anholdt av iranske myndigheter, skriver TV 2.

16. september er det ett år siden 22 år gamle Jina Amini døde i moralpolitiets varetekt i Iran.

Hennes død ble startskuddet for de mest omfattende demonstrasjonene siden regimet kuppet makten i 1979.

Demonstranters fredelige slagord og kvinner som kastet hijaben, ble av myndighetene møtt med knyttnever, batonger og kuler.

Over 500 demonstranter mistet livet, og mellom 20.000 og 30.000 ble arrestert, også barn. I fengsel ble vold, voldtekt og tortur systematisk brukt.

Flere ble dømt til døden, og minst syv ble henrettet.

Tirsdag 5. september meldte menneskerettighetsorganisasjonen Hengav Human Rights Organization at Jina Aminis onkel, møbelsnekker Safa Aili, er urettmessig arrestert av sikkerhetspolitiet i Iran.

– Graver til demonstranter vandaliseres. Etterlatte nektes å sørge sine kjære, og får ikke samle seg på gravlunder. Myndighetene trakasserer, arresterer og banker opp etterlatte til Jina Amini og etterlatte til drepte demonstranter, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord.

– Familier som har barn som har blitt drept av revolusjonsgarden, har i ettertid blitt tvunget til å stå frem på TV og si at deres barn tok sitt eget liv. Det er så makabert, sier han videre.

Brutaliteten fortsetter: Tre nye døds­dommer mot opposisjonelle i Iran

Nå har også det blitt farligere, bemerker Amnesty.

– Moralpolitiet i Iran kontrollerer gatene hyppigere, og myndighetene har i større grad tatt i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi for å finne dem som bryter hijabpåbudet, sier Folkvord og legger til at det kan bli betraktelig verre:

– Nå kan brudd på hijabpåbudet straffes med pisking og to måneders fengsel, men et nytt lovforslag diskuteres med en strafferamme på ti års fengsel.

Det iranske regimet begrenser dog ikke sin overvåking og undertrykkelse til egen befolkning.

PST har i flere av sine trusselvurderinger advart om omfattende iransk etterretning i Norge, senest i 2023.

Seksjonsleder for kontraetterretning, Hanne Blomberg, ser ikke lyst på situasjonen.

– Vi ser dessverre ingen endringer i den transnasjonale undertrykkelsen som utføres av det iranske regimet. Det er alvorlig, sier hun.

Blomberg påpeker at ny teknologi og sosiale medier har gitt det iranske regimet nye muligheter for å kartlegge, infiltrere og true opposisjonelle i Norge og deres slektninger, som nå løper en større risiko ved å bruke ytringsfriheten:

– Samlet sett i Europa, ser vi dessverre at det iranske regimet har en økt villighet til bruk av kidnapping og likvidasjoner mot opposisjonelle, seksjonslederen i PST.

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!