Marianna Spring, den unge, profilerte reporteren i BBCs avdeling for desinformasjon, var visst ikke perfekt likevel. Nå viser det seg at hun løy på CV-en for å få jobb i Russland. Ironien er komplett.

I 2018 forsøkte den da 24 år gamle journalist­spiren å få jobb hos nettstedet Coda Story i Moskva, og skrev på CV-en at hun hadde jobbet sammen med BBC-korrespondenten Sarah Rainsford med inter­nasjonale nyheter under verdens­mesterskapet i fotball. Coda Story sjekket påstanden med Rainsford, som avkreftet Springs historie. Rainsford hadde kun møtt Spring i forbifarten. Spring fikk ikke jobben. «It couldn’t have happened to a nicer person», er et passende ordtak når mennesker man misliker havner i trøbbel. Men i dette tilfellet er betydningen også bokstavelig, for Spring har en sympatisk og smilende fremtoning. Og det kunne ikke skjedd hos en mer skinnhellig medie­organisasjon enn BBC.

New European, som var først ute med historien, røper at Spring beklaget til redaktøren for Coda Story da hun fant ut at hun hadde løyet, men la til at hun var en «briljant reporter». Redaktøren svarte tilbake: «Å fortelle meg at du er en briljant reporter som utviser integritet og ærlighet, når du bokstavelig talt har demonstrert det motsatte, var en utrolig dårlig ide.»

Karrieren til Spring gikk likevel ikke nedenom og hjem etter fadesen. I mars 2020, samtidig med at covid-ned­stengningene begynte, ble hun ansatt i BBC som organisasjonens første reporter som spesialiserer seg på desinformasjon og sosiale medier. Spring «etterforsker virkelige konsekvenser av virale konspirasjons­teorier, falskheter og overgrep delt på sosiale medier», er jobb-beskrivelsen vi finner hos Royal Television Society.

Skatte­finansiert sannhets­ministerium

Spring og teamet på 60 journalister hos «BBC Verify», den nyopprettede avdelingen som fungerer som en slags Faktisk.no, har også opprettet falske profiler på sosiale medier for å finne ut hva som blir delt av «falsk» informasjon i USA. Det etisk betenkelige ved dette blir ikke diskutert, snarere er dette noe BBC Verify, eller «BBC Vilify», som enkelte kritikere humoristisk mener det heller burde hete, er stolte av.

Dette skatte­finansierte sannhets­ministeriet skal altså opptre som dommer og jury over dem som sprer «desinformasjon» og «falske nyheter». Grunnen til at jeg benytter hermetegn her, er jo at dette for lengst har vist seg å være orwelliansk nytale. BBC mener selvsagt ikke at en hel avdeling hos BBC News skal vie tiden sin til å eksponere mennesker som mener at jorden er flat, selv om det er dét vi får inntrykk av. Nei, ofte er det høyst legitim kritikk av for eksempel nedstengninger, munnbind­påbud og vaksiner som får merkelappen «konspirasjons­teorier», uten noen diskusjon av innholdet i kritikken.

Mennesker som før har blitt lyttet til i det offentlige ordskiftet, blir plutselig uspiselige, som dr. John Campbell, professor i sykepleie, for å nevne én av mange. Først blir de stemplet for å fare med falsk informasjon, deretter blir de oversett, uten mulighet til å forsvare seg. Det er nok enklest slik – en nyansert debatt vil, naturlig nok, bringe frem synspunkter som kan rokke ved budskapet. For, som Spring sier, disse meningene som ytres i sosiale medier, fører til «virkelig skade». Logikken er at disse meningene, og de som ytrer dem, må bekjempes. – Vi har mistet kontroll over hva folk blir fortalt, sa Gro Harlem Brundtland for noen år siden. BBC har tatt konsekvensene av det, og prøver desperat å klamre seg til menings­hegemoniet de en gang hadde ved aktivt å sensurere menings­motstandere. Gjennom BBC Verify og Marianna Spring innrapporterer de kontoer de mener driver med «hat», til Facebook, YouTube og Instagram.

Marianna i konspirasjonsland

Siden 2020 har Spring dukket opp i en rekke podcaster, videoer og portrett­intervjuer, og hun har også vært med på å lage dokumentarer for BBC. «Marianna in Conspiracyland» ble sendt på BBC Radio 4 i sommer. Det er særlig den lille byen Totnes i Devon i Sørvest-England som blir gjenstand for Springs bekymringer. Spring intervjuer og portretterer dem hun mener er en fare for samfunnet: såkalte konspirasjons­teoretikere. Selvsagt klarer hun å finne byens mest eksentriske originaler, og kobler dem opp mot høyre­ekstremisme. Ifølge Spring har ikke innbyggerne i Totnes legitime bekymringer, de er blitt radikalisert. En bonus­episode av programmet, tilføyd i etterkant, heter: «Kan man holde aviser som deler desinformasjon og hat ansvarlig?»

Men hvem faktasjekker fakta­sjekkerne? Marianna Spring har fortsatt å spre usannheter og udokumenterte påstander etter at hun løy på CV-en. I «Marianna in Conspiracy­land» hevder hun blant annet at Gary Matthews, en 46 år gammel kunstner fra Shrewsbury, hadde dødd av covid i januar 2021 fordi han ikke brukte munnbind og trodde på såkalte covid-­fornektere. Hans død var et direkte resultat av konspirasjons­teoriene han hadde falt for, påstår Spring. En venn forteller til lokalavisen Shropshire Star at han ikke hadde fornektet virusets eksistens, men hadde en medisinsk grunn til ikke å bruke munnbind, og var et oppkomme av informasjon om viruset. Han hadde bare vært uenig i myndighetenes lockdown­politikk. Virus diskriminerer ikke – Matthews hadde sannsynligvis dødd av covid, munnbind eller ei.

Spring hevder også at den engelske podcasteren Carl Benjamin, tidligere kjent som Sargon of Akkad, er en «white supremacist», har fått YouTube-kontoen suspendert og har sendt voldtekts­trusler. Alt er oppspinn, skriver Benjamin på Twitter/X. Da han stilte henne spørsmål om dette, ble han selvsagt blokkert på Twitter, av Spring.

Heltinne og offer

Ifølge BBC får Spring hele 80 prosent av alle hatefulle meldinger som sendes til BBC-ansatte. Det er et sjokkerende tall, ikke minst fordi selv om Spring begynner å bli et kjent fjes, er hun ikke blant de største stjernene hos BBC. Dette faktum – om det virkelig stemmer – er blitt et av hoved­poengene når Spring blir intervjuet. I artikler som denne fra The Guardian blir hun hyllet som en «dynamo» som er «klar for skjermen» med matchende smykker og klær, og som en det er umulig å mislike. Spring må takle nett-troll og «hat» og er både heltinne og offer på samme tid.

Men som Jordan Peterson sier: «Hvem definerer hatet? Menneskene du minst av alt ønsker skal gjøre det.» En tilfeldig kommentar på en YouTube-video om Marianna Spring avslører følgende scenario: En kvinne som hadde demonstrert mot barne­mishandling, forteller at hun ble arrestert av politiet etter at hun hadde stilt et spørsmål til Spring da hun gikk inn i BBC-bygget. Spring hadde rapportert henne – og vipps, så var enda en motstander spilt av banen. Historien er selvfølgelig bare anekdotisk, men illustrerer arbeids­metodene til Spring & co. Enten du blir blokkert på Twitter/X eller anmeldt – Spring er effektiv.

Det verserer flere rykter – eller konspirasjons­teorier, om du vil – om hvordan Spring fikk jobben. Ikke var hun spesielt erfaren, så hvorfor ble hun håndplukket til å fronte BBCs fakta­sjekker­avdeling? Noen mener det er nettopp hennes uerfarenhet og unge alder som gjør henne ideell. Den som kritiserer en ung, uerfaren kvinne, må det jo være noe galt med. Kanskje håpet BBC at hun ville nyte godt av en slags Greta Thunberg-effekt.

Oxford-utdannet middelklasse­jente

Spring er utdannet ved en engelsk privatskole og deretter fra Pembroke College, Oxford, i likhet med mange andre i den britiske rikskring­kastingen. Hun sier hun var opptatt av journalistikk allerede som åtteåring. Foreldrene var henholdsvis vindusvasker og sykepleier. Det koster mange hundre tusen kroner å sende barn på privatskole i England, så kanskje Spring har pyntet litt på familie­bakgrunnen sin også, for å fremstå som en helt vanlig middelklasse­jente?

Én ting er sikkert: BBCs fakta­sjekker­tjeneste har fått seg enda en ripe i lakken. BBC har ikke lenger den tilliten i befolkningen som den en gang nøt godt av. Fra 2018 til 2022 har organisasjonen falt 20 prosent­poeng til kun 55 prosent som stoler på dem i en spørre­undersøkelse fra Reuters Institute for the Study of Journalism. BBC er fortsatt den medie­organisasjonen som nyter mest tillit i Storbritannia, men er blant dem som har falt mest. Et stalltips til BBC er å la være å drive politikk, men heller journalistikk. BBC har for lengst mistet kontroll over hva folk blir fortalt, og bør heller konsentrere seg om å holde seg til sannheten når de skal forsøke å forklare hvordan ting henger sammen.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.