Den svenske statskanalen SVT lanserer en ny dokumentarserie kalt «Transkriget – tänk om ni har fel». Dokumentaren om «transkrigen» fokuserer på behandlingen av påståtte transseksuelle personer.
De siste årene har det vært en sterk økning i flere vestlige land av spesielt unge mennesker som hevder at de er et annet kjønn enn de biologisk sett er født som. Dette blir omtalt som kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens.
Men såkalt «kjønnsbekreftende behandling» er kontroversielt. Den kan gi livslange konsekvenser, og stadig flere personer står frem og sier at de angrer på sitt forsøk på å skifte kjønn.
I oppveksten følte Mikael Kruse seg ukomfortabel i kroppen. Men det var først da han kom i kontakt med transomsorgen at kjønnsdysforien tok tak – og han mente at kroppen hans måtte endres.
Etter noen år med hormonbehandling, med påfølgende problemer som anemi, indikasjoner på redusert fertilitet og andre bivirkninger, trappet han ned på medisinene. Han følte seg da bedre og ønsket samtidig å undersøke andre mulige årsaker til problemene.
Kruse fant ut at han har autisme og ADHD, noe han nå ser som en forklaring på sin søken etter identitet. Han er skuffet over transomsorgen. «Jeg skulle gjerne ønsket at de hadde vært mer motstridende. Det som skjedde med meg var at jeg ble satt i en samtalegruppe hvor vi kunne bekrefte hverandres perspektiv og offermentalitet. Dette styrket troen vår», sier Mikael Kruse.
Medisinsk behandling av påståtte transpersoner har kommet i fokus ettersom antall diagnoser med kjønnsdysfori har økt eksponentielt, og svenske klinikker har flere påmeldte barn enn noen gang. På hvilket grunnlag drives transomsorgen i dag – og hva om de ansvarlige tar feil?
Mange av de som mener at de er født som feil kjønn er i utgangspunktet mentalt sårbare. Personer som hevder at de lider av kjønnsdysfori har en svært høy frekvens av lidelser som blant annet autisme, ADHD eller spiseforstyrrelser.
Christofer Gillberg, professor i barnepsykiatri og en verdensledende ekspert på autisme, sier at kjønnsdysfori var usedvanlig sjelden før 2013. Dette faktum i seg selv bør få oss til å stille kritiske spørsmål ved hva den sterke økningen i denne diagnosen skyldes.
«Plutselig blir det enormt utbredt og alle begynner å snakke om kjønnsdysfori. Hvordan kunne vi gå fra å være forsiktige til å åpne en demning og slippe løs denne typen behandling uten egentlig å ha noen vitenskapelig støtte», spør professor Gillberg.
Barn diagnostisert med kjønnsdysfori har økt kraftig de siste 20 årene. 55 barn i Sverige ble diagnostisert med dette i 2012. Dette tallet økte dramatisk til 439 barn med kjønnsdysfori i 2022.
Fredrik Lundkvist, barnepsykiater i Stockholm, advarer også mot utviklingen. «En veldig stor prosentandel har nevropsykiatriske vansker, fremfor alt autisme», sier han. «Mange har langvarig lidelse i form av angst og en følelse av utenforskap før de begynner å identifisere seg som transpersoner. Det må vi begynne å ta på alvor», slår Lundkvist fast.
Såkalte stopphormoner blir kontroversielt gitt til en rekke barn med diagnosen kjønnsdysfori for å stoppe utviklingen av puberteten. SVTs gjennomgang viser at totalt 625 svenske barn i alderen 10-17 år har fått stopphormoner siden 2012.
Mikael Landén, professor i klinisk psykiatri, har på oppdrag fra myndighetene undersøkt effekten av stopphormoner. «Vår konklusjon var at det ikke finnes holdepunkter for at dette hjelper mot kjønnsdysfori eller at det reduserer depressive symptomer eller angst», sier han. «Jeg er bekymret for at vi gjør ting verre», kommenterer Landén.
Å behandle barn og ungdommer med stopphormoner er risikabelt – og behandlingen bør kun gis unntaksvis. Men til tross for strengere anbefalinger ble det startet hormonbehandling for 41 nye svenske barn i fjor, viser SVTs gjennomgang.
Ved den største klinikken i Sverige, BupKid, ble 51 barn behandlet med stopphormoner i fjor høst. Overlege ved klinikken, Louise Frisén, ønsker ikke å stille på et tv-intervju. På telefon sier hun til SVT at det er et «tolkningsspørsmål» om det finnes bevis for metoden.
I klinikken hennes har 13 pasienter blitt henvist til pubertetsblokkere bare i år. Hvorfor fortsetter de å gi stopphormoner selv om det kan få irreversible konsekvenser?
«BUP KID, i samarbeid med barneendokrinologen ved Astrid Lindgrens barnesykehus, tar utgangspunkt i Socialstyrelsens Kunskapsstöd som sier at pubertetshemmende medisiner unntaksvis kan gis dersom en rekke kriterier er oppfylt». Dette skriver presseavdelingen i Bup Kid.
Å si at det finnes kun to kjønn er en dødelig trussel, mener dragartist
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
