Fra årets skolevalg i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB
Nesten en av ti stemmer ved i årets skolevalg var blanke. Det er 38 prosent flere enn i 2021, melder VG.
Høstens kommunevalg, og partipolitikk generelt, ser ikke ut til å være spesielt viktig for de unge.
Av 131.598 gyldige stemmer ved årets skolevalg var 11.099 blanke, ifølge landsoversikten på Sikt.
Det tilsvarer 8,4 prosent av stemmene og det er mer enn 3000 flere enn ved skolevalget for to år siden.
NTB melder om saken.
– Det å stemme blankt er en demokratisk rettighet og et mer aktivt valg enn ikke å stemme i det hele tatt, sier valgforsker Johannes Bergh, som leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning til VG.
– Men blanke stemmer kan også bety at man ikke opplever skolevalg som valgfritt, at elevene føler seg tvunget til å delta, legger han til.
Mest av alt vil det tolkes som at et økende antall unge opplever at et slikt valg ikke betyr noe fra eller til i deres hverdag og liv, så de gir blaffen, og viser det ved en blank stemme.
Rødgrønn nedtur
Det var uansett mange som stemte. Skolevalget ble et løft for høyresiden og en tilsvarende nedtur for de rødgrønne partiene, som Document har omtalt tidligere. Se sak under.
Høyre var skolevalgsvinneren med 21,9 prosent, Fremskrittspartiet økte mest med 11,4 prosentpoeng til 19,5 prosent, mens Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste skolevalg noensinne med 17 prosent.
MDG opplevde at de unges interesse for deres krise-budskap er mindre enn på mange år.
Les også:
Sjokktall ved vgs-valget: FrP frem 11 prosentpoeng, nesten jevnstor med H
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
