Aftenposten har foretatt en kartlegging av kandidatene ved årets kommunevalg og funnet 12 personer som har seksuelle overgrep mot mindreårige eller mishandlingsdommer bak seg. To av dem er listetopper.

Aftenposten identifiserer to kandidater fra to partier, Industri og Næringspartiet og Pensjonistpartiet.

Det utrolige er at ingen har informert sine partier om deres fortid. De er åpne på at de da aldri ville fått plassen. At de innleder det å søke offentlig tillit med et tillitsbrudd synes ikke å streife dem. Du ber om tillit på falske premisser.

Aftenpostens motivasjon for å gjøre undersøkelsen er at avisen mener offentligheten har krav på å vite hvem det er de stemmer på. Det er et syn vi slutter oss til.

Det er blitt satt søkelys på folk som søker seg til verv eller yrker som innebærer kontakt med barn og unge. Her ønsker seksualforbrytere politisk innflytelse. Partiene må ta dette på alvor.

Kandidaten fra Industri og Næringspartiet på Vestlandet har ikke hatt problem med å gå fra dom til politisk valgkamp, uten å blunke.

23. juni i år ble han dømt i lagmannsretten til ni måneders fengsel. Han ble dømt for å ha betalt barn ned i 13-årsalder for å sende ham nakenbilder og -videoer.

I ukene etter har han stått på stand og delt ut brosjyrer med slagordet «Jeg er opptatt av at barn, unge og eldre får det beste».

Men det som ikke står i brosjyren er at han kommer til å sone for overgrep mot barn, under perioden han står til valg for.

– Tenkte du ikke at dette var informasjon velgerne har rett til å vite om?

– Nei, jeg burde gjort det. Men jeg tenkte ikke på at det kom til å bli kjent, sier mannen.

Mannen er en slik figur foreldre blir advart mot:

Kandidaten fra INp skal i alt ha betalt over 24.000 kroner i bytte mot nakenbilder og – videoer fra i alt 23 forskjellige mindreårige mellom 2018 og 2022. Barna var mellom 13 og 16 år. «Totalt sett er det tale om mange mindreårige i tillegg til de 23 som er nevnt», heter det i dommen.

Ett trekk som går igjen ved de Aftenposten har snakket med er mangel på skamfølelse.

Hva slags voksen mann sender nakenbilder av seg selv til en 12-åring?

Mannen er også tidligere dømt for å ha sendt nakenbilder av seg selv til en 12 år gammel jente i 2019. Lagmannsretten bemerker at han fortsatte å ha straffbar kontakt med mindreårige etter dette. I dommen fra lagmannsretten står det at mannen har oppsøkt hjelp.

Hvor er selvinnsikten når denne mannen stiller til valg og ber om publikums tillit?

Han har sagt seg skyldig, men anker straffutmålingen til Høyesterett.

Det har skjedd noe med samfunnet.

Det gjelder ikke minst mannen som ble dømt for å ha fantasert om overgrep mot småbarn.

Det er fire år siden. Han er listetopp for et lite parti i en kommune i Innlandet. Mannen blir mektig provosert når Aftenposten tar kontakt. Han forstår overhodet ikke relevansen mellom dom og politisk verv.

– Nei. Jeg forstår ikke hvordan dette er relevant, sier han.

For mannens del var det snakk om chatting i over fem år, hvor han blant annet oppfordret andre brukere til å begå alvorlige overgrep mot barn.

Han ble dømt til 75 dagers fengsel. Mannen forstår ikke at man kan bli dømt på fantasier.

– Jeg visste at dette var ren fiksjon. Jeg ville aldri oppfordret noen til å begå seksuelle overgrep, sier kandidaten i dag.

Men en mistanke melder seg: Seksuelle overgrep er ikke som andre forbrytelser og slett ikke mot mindreårige. Det beviser de tiltalte selv ved å tro at dette bare er noe de kan legge bak seg og gå videre.

Men det ligger en håndgranat i bagasjen til disse kandidatene og den kan når som helst detonere. Noen vil før eller siden få vite. Hva gjør de med kunnskapen? Bruker den til diskreditering eller  utpressing?

Når mannen får spørsmål om hvorfor han stiller svarer han at han gjerne vil gjøre noe godt for andre. Det lyder ufrivillig ironisk.

Han oppfordret alle de tre han trodde han chattet med, til å begå eller bli utsatt for seksuelle overgrep.

«Det er ved denne vurderingen særlig grovheten av skildringene og omfanget som er vektlagt. Retten har også lagt vekt på at tiltale i dialog med de tre brukerne har oppfordret til grove seksuelle overgrep som han etter omstendighetene ikke kunne vite om forble i fantasisfæren til disse personene eller om det kunne trigge reelle overgrep», konkluderte retten etterpå.

– Jeg var den første i Norge som ble dømt for å fantasere noe i tekst. Neste skritt blir vel at man blir dømt for hva man tenker, sier mannen.

Null selvinnsikt.

Hva gjør samfunnet for å beskytte seg? Dette er en ubehagelig, men nødvendig diskusjon.

Det er det spesielle ved overgrepsdommer som gjelder barn at man ikke har sonet ferdig selv om man har sonet dommen. Noe blir alltid igjen, særlig når man svarer slik:

– Men hva tror du folk kommer til å tenke når de får vite om dommen? Tror du folk vil la være å stemme på deg?

– Nei. Jeg tror det går greit. Folk forstår at dette bare var fantasi.

 

 

De er dømt for vold, mishandling og overgrep. Nå vil de ha makt og tillit fra velgerne.