John Martin Johansen 
Kinesiske forskere har lyktes i å dyrke nyrer som inneholder menneskelige celler i griseembryo, noe som en dag kan bidra til å løse mangel på organdonasjoner.
Men denne utviklingen, beskrevet i en studie i tidsskriftet Cell Stem Cell på torsdag, reiser etiske spørsmål – spesielt siden noen menneskelige celler også ble funnet i grisenes hjerner, ifølge eksperter.
Forskerne fra Guangzhou Institutes of Biomedicine and Health fokuserte på nyrer fordi de er ett av de første organene som utvikles, og det mest vanlige organet som transplanteres innen menneskemedisin, skriver AFP.
– Rotteorganer har blitt produsert i mus, og museorganer har blitt produsert i rotter, men tidligere forsøk på å dyrke menneskelige organer i griser har ikke lyktes, sa seniorforfatter Liangxue Lai i en uttalelse.
– Vår tilnærming forbedrer integrasjonen av menneskelige celler i mottakervev og gjør det mulig for oss å dyrke menneskelige organer i griser, la han til.
Dette er en annen tilnærming enn de nylige høyprofilerte gjennombruddene i USA, der genetisk modifiserte grisenyrer og til og med et hjerte har blitt satt inn i mennesker.
– Den nye artikkelen beskriver banebrytende skritt i en ny tilnærming til organbioteknologi ved å bruke griser som inkubatorer for å dyrke menneskelige organer, sa Dusko Ilic, en professor i stamcelleforskning ved Kings College London, som ikke var involvert i forskningen.
Professor Ilic advarte om at det vil være mange utfordringer med å gjøre eksperimentet til en bærekraftig løsning, men mente likevel at «denne fengslende strategien fortjener ytterligere utforskning».
Genredigering
En hovedutfordring med å lage slike hybrider har vært at griseceller konkurrerer ut menneskelige celler.
For å overvinne hindringene brukte teamet Crispr-genredigering for å slette to gener som er essensielle for at nyrer skal danne seg inne i et griseembryo.
Deretter la de til spesielt forberedte menneskelige pluripotente stamceller – celler som har potensial til å utvikle seg til hvilken som helst celletype.
Før de implanterte embryoene i purkene, dyrket de dem i prøverør som inneholdt stoffer som næret både menneskelige og grise celler.
Totalt overførte de 1 820 embryoer til 13 surrogatmødre. Svangerskapene ble avsluttet etter 25 og 28 dager for å vurdere hvordan eksperimentet hadde fungert.
Fem embryoer valgt for analyse ble funnet å ha funksjonelt normale nyrer for utviklingsstadiet deres, med begynnende vekst av urinlederne som til slutt ville koble dem til blæren.
De inneholdt mellom 50 og 60 prosent menneskelige celler.
– Vi fant ut at hvis du skaper en nisje i griseembryoet, går menneskelige celler naturlig inn i disse rommene, sa medforfatter Zhen Dai.
– Vi så bare veldig få menneskelige nerveceller i hjernen og ryggmargen og ingen menneskelige celler i kjønnsorganet.
Å forhindre inntrengningen av menneskelige celler i reproduksjonshud anses som avgjørende, for ellers er det en risiko for ukontrollert dannelse av menneske-gris-hybrider.
Men tilstedeværelsen av noen menneskelige celler i grisehjernen vekker fortsatt bekymring, ifølge Darius Widera, en professor i stamcellebiologi ved University of Reading.
– Selv om denne tilnærmingen er en tydelig milepæl og det første vellykkede forsøket på å dyrke hele organer som inneholder menneskelige celler i griser, er andelen menneskelige celler i de genererte nyrene fortsatt ikke høy nok, la han til.
På lang sikt ønsker teamet å optimalisere teknologien sin for bruk i menneskelige transplantasjoner, men innrømmer at den ikke er klar ennå.
En viktig begrensning var at nyrene hadde blodkarceller fra griser, noe som kunne føre til avstøtning hvis de ble transplantert til et menneske.
Likevel planlegger forskerne å fortsette og la nyrene utvikle seg over en lengre periode. De jobber også med å dyrke andre menneskelige organer i griser, som hjertet og bukspyttkjertelen.
Kjøp bøker fra Document!
