Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. foto: YouTube.

EUs utvidelseskommissær Oliver Varhelyi ga onsdag en melding til den tyrkiske regjeringen som nok ikke var det president Recep Tayyip Erdogan hadde håpet på.

Landet må ifølge EUs utvidelsessjef Oliver Varhelyi rette opp en rekke demokratiske mangler hvis det ønsker at prosessen med eventuelt fremtidig tyrkisk EU-medlemskap skal begynne å bevege seg.

Samnytt skriver om saken.

Ville blitt størst i EU

Tyrkia, med sine 85 millioner innbyggere, ville bli det største landet i hele EU, og ha stor innflytelse.

EUs regel om fri bevegelse av mennesker mellom medlemslandene vil også bety at EU får en direkte, lang grense mot hele den muslimske verden. Det kan få uforutsigbare demografiske og konsekvenser for land som fra før har en stor tyrkisk innvandrerbefolkning, som Tyskland og Sverige.

Lenger unna EU-medlemskap enn før

For å bli mer medgjørlige i spørsmålet om svensk Nato-medlemskap, har tyrkerne fått løfte om at de fastlåste EU-forhandlingene kan gjenopptas.

Siden disse forhandlingene ble skrinlagt, har Tyrkia under Erdogans styre beveget seg i en enda mer autoritær retning.

Ser man bort fra Erdogans trumfkortet om Sveriges Nato-medlemskap, mener man i EU at Tyrkia er lenger unna EU-medlemskap enn tidligere.

Signalet er nå gitt om at den udemokratiske utviklingen må brytes, hvis EU-forhandlingene skal gjenopptas.

EU viktig valgkampsak for Erdogan

For Erdogan er dette problematisk. Løftet til velgerne om å jobbe for å åpne EUs porter for den tyrkiske befolkningen, anses å ha spilt en viktig rolle i hans nylige gjenvalg.

Samtidig kan det løftet bare oppfylles hvis presidenten snur kursen og forlater den autoritære islamistiske linjen som har blitt hans varemerke. Da kan han også få problemer med å holde på egen makt.

EUs utvidelsessjef Varhelyi forsøker å dempe litt på inntrykket av at EU er langt fra å slippe inn Tyrkia. Han sier blant annet «at dette partnerskapet har et enormt potensial».

Men for at medlemskapet bli en realitet, må landet begynne å respektere menneskerettighetene på en måte det ikke gjør i dag, og gjør enda mindre enn da forhandlingene sist stoppet opp, sier EU-representanten. .

Et problem siden 1987

Tyrkia søkte om medlemskap i EUs forgjenger EEC (Det europeiske økonomiske fellesskap) allerede i 1987.

I Ankara har Brüssel blitt kritisert for aldri seriøst å vurdere tyrkisk medlemskap i EU, men at man bare godsnakker med Tyrkia for å få landet til å stramme inn på ulovlig innvandring til Europa.

Nå ventes det at Tyrkias president Erdogan vil kreve mer enn løfter om nye EU-forhandlinger før han slipper inn Sverige i Nato.

-Vi forventer at EU viser vilje til å forbedre forholdet, sa han nylig.

Tyrkia sitter fortsatt på trumfkortet om å kunne overfylle EU-land med millioner flere migranter fra den tredje verden. Dette har allerede presset milliarder av euro fra EUs skattebetalere.

Ikke aktuelt før etter 2030

For en måned siden kunngjorde Charles Michel, president for Det europeiske råd, at det er gjort forberedelser for å akseptere flere land i Øst-Europa og på Balkan som medlemmer av EU i 2030.

Først etter det kan det være naturlig å fokusere på tyrkisk medlemskap. Spørsmålet er om Tyrkia vil godta en slik tidsplan for å slippe Sverige inn i NATO. Det er velkjent at Tyrkia kobler de to sakene tett sammen.

Tollunionen kan utvides i stedet

Det som ser ut til å være nærmere i tid, er å oppdatere tollunionen Tyrkia har hatt med EU siden 1996. Den favoriserer Tyrkia fremfor andre land utenfor unionen blant annet på områder som salg av landbruksprodukter, kull og stål.

Les også: 

Erdogan strammer grepet: Tyrkisk journalist fikk fengsels­beskjed via SMS

Gode bøker fra Document! Bestill i dag:

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document: