Giuliano Amato i et intervju med Articolo 21 den 27. juni 2023. Stillbilde: YouTube.

Italias tidligere statsminister Giuliano Amato, som i et intervju med La Repubblica lørdag hevdet at et fransk jagerfly i 1980 kom i skade for å skyte ned et italiensk passasjerfly i nærheten av den lille øya Ustica i et forsøk på å ramme Libyas diktator Muammar al-Gadaffi, sier at han ikke sitter på nye opplysninger i saken.

– Jeg har kun lagt på bordet en hypotese som lenge har vært ansett som svært troverdig for å anspore enhver som vet noe, til å komme med sannheten, sier Amato i et intervju med avisen La Verità som er omtalt av nyhetsbyrået Adnkronos.

Styrten av det tidligere flyselskapet Itavias flyvning nummer 870 fra Bologna til Palermo den 27. juni 1980, der alle de 81 menneskene ombord omkom, har vært et av etterkrigstidens store uløste mysterier i Italia, og en rekke hypoteser har gjennom årenes løp blitt lansert om både hendelsesforløpet og mulige ansvarsforhold, men det er aldri blitt oppnådd visshet om hva som er sannheten.

Det vakte derfor oppsikt da Amato – som har vært statsminister i to italienske regjeringer, senere har vært leder for Italias forfatningsdomstol og generelt har hatt et svært godt renommé – uttalte seg på en måte som gav inntrykk av at han visste nokså sikkert at Frankrike stod bak nedskytingen.

– Dette er tungtveiende uttalelser, og hvis du vet noe nytt, så kom med det, kommenterte Italias statsminister Giorgia Meloni. Lega-leder og statsråd Matteo Salvini ordla seg i lignende vendinger, og la til at han forventet en kommentar fra Frankrike. Utenriksminister og Forza Italia-leder Antonio Tajani virket derimot lite interessert i uttalelsene fra Amato.

Corriere della Sera skriver at etterforskerne som fremdeles gransker Ustica-affæren overveier å innkalle den tidligere statsministeren, som de sier kanskje kan bidra til å skille sant fra usant i saken.

Giuliano Amatos uttalelser er egnet til å gi Frankrike-hypotesen større vekt og kanskje anspore de rette personene til å få satt et punktum for saken, men den avmålte reaksjonen fra de italienske institusjonene tyder på at de ikke forventer noe gjennombrudd.

Det hele beror derfor på hva franske myndigheter måtte ha å si, om noe. Det franske utenriksdepartementet sier til Adnkronos at Frankrike allerede har fortalt alt landet vet, men at de er rede til nytt samarbeid med Italia om saken dersom det kommer en forespørsel fra Italia om det.

I lys av reaksjonene gjenstår Amatos utspill dermed som en oppfordring uten noen bestemt adresse til at den som vet noe, må si det. Andre kandidater enn amerikanske, britiske eller franske militære kilder er vanskelige å tenke seg.

 

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.