Tirsdag vil 17 av 20 dommere delta når Høyesterett i plenum skal ta stilling til spørsmålet om et alminnelig flertall i Stortinget kunne vedta EUs tredje energipakke.

– Vi har en forventning om å vinne fram med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Organisasjonen fikk ikke medhold verken i Oslo tingrett eller i Borgarting lagmannsrett. Nå er det gått nesten fem år siden søksmålet mot staten ble tatt ut, men Nei til EU-leder Einar Frogner står like stødig på at Stortinget brøt Grunnloven da det i 2018 vedtok EUs tredje energipakke.

Med pakken ble Norge også med i Acer, energibyrået som skal sørge for at reglene for kraftutveksling mellom landene i Europa overholdes.

Da mangelen på russisk gass presset energiprisene i EU opp til rekordnivåer høsten 2021, fikk debatten om Norges tilslutning til Acer fornyet styrke. Mange mente at avtalen med EU førte til at rimelig norsk vannkraft ble eksportert ut av Norge og dermed forårsaket ekstreme priser også her.

Nei til EU mener vedtaket i Stortinget i 2018 skjedde i strid med Grunnloven ettersom ikke tre firedeler av representantene var til stede under avstemmingen. Oslo tingrett mente imidlertid at myndighetsoverførelsen som fant sted med deltakelsen i Acer er «lite inngripende» og derfor ikke utløser flertallskrav etter Grunnloven.

Lagmannsretten forkastet anken fra Nei til EU, men ga organisasjonen rett til å anke spørsmålet til Høyesterett.

– Saken er av stor betydning for mindretallsvernet som ligger i Grunnloven. Det er ikke holdbart at et alminnelig flertall på Stortinget skal kunne sette mindretallsvernet til side. Folkestyre og suverenitet henger sammen, legger Nei til EU-lederen til.

En samlet Høyesterett har satt av hele tre dager til behandling av saken.

Advokatene Kjell Magnus Brygfjeld og Bent Endresen representerer Nei til EU. Regjeringsadvokaten selv, Fredrik Sejersted skal føre saken for staten sammen med advokat Lisa-Mari Moen Jünge.

Mens omkampen om Norges tilslutning til EUs tredje energipakke fremdeles ikke er avsluttet, har EU selv for lengst vedtatt sin fjerde energipakke. Den går under navnet Ren energi-pakken (CEP) og vil gi Acer ytterligere makt enn byrået ble gitt i den tredje energipakken fra 2009.

Regjeringen i Norge har ikke forhastet seg med å starte innfasingen av tre forordninger og ett direktiv fra fjerde energipakke. Saken ble sendt på høring i 2020, med svarfrist 15. september samme år.

Ikke uventet er Nei til EU minst like skeptisk til fjerde energipakke som til den foregående.

– Nei til EU mener rettsaktene innebærer en betydelig myndighetsoverføring. De griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel. Nei til EU krever derfor at rettsaktene ikke tas inn i EØS-avtalen. Stortinget kan ikke under noen omstendigheter gi samtykke til Energipakke 4 med alminnelig flertall, skrev organisasjonen i sitt høringssvar for tre år siden.

Den videre behandlingen av saken ser ut til å stå stille. Det er stor uenighet internt i regjeringen. Senterpartiet var imot innføringen av den tredje energipakken, og har blankt avvist Ren energi-pakken.

I en tale i Stortinget 2. mai i år uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at det foreløpig var for tidlig å si når Stortinget vil få saken til behandling.

– Det er kjent at det er ulike oppfatninger om deler av dette regelverket i denne sal, sa Huitfeldt i Stortinget.

Senterpartileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa i februar at partiet vil stemme ned pakken hvis det kommer på regjeringens bord.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet under et møte i Stortinget i mars en behandling spørsmålet uten forsinkelse.

– Vårt ansvar er å leve opp til EØS-avtalen og ivareta norske interesser, og gå for den type samarbeid som gjør at vi raskere kan nå klimamålene, sa Støre.