Katter er populære kjæledyr. Finnes det likevel grenser for hvor mye penger man skal bruke på en? Ja, mener skribent Eva Nordlund i Nationen.
Dyrebeskyttelsen har brukt hundretusenvis av kroner på å redde livet til en katt fra Kypros som kom til Norge som blindpassasjer på et skip i 2021. Styreleder Inger Johanne Graff og daglig leder Charlotte Graff i Dyrebeskyttelsen i Bergen synes at katten Cy er verd hver eneste krone.
«Dette er en veldig spesiell sak. Vi gjør dette også for å gi rettferdighet for dyr som kommer i tilsvarende situasjon», sier styrelederen.
I tråd med EØS-regler skal eierløse katter bli avlivet når de krysser landegrenser. Det ville ikke Dyrebeskyttelsen ha noe av. Det blir også sådd tvil om katten faktisk kom fra Kypros.
«Slike katter blir bare sendt rett i avlivingsboksen til Mattilsynet! Fordi det kan være fare for smitte. Det er det ordet de bruker: ‘fare for'», sier styrelederen indignert.
Hun sier at de store advokatutgiftene som er brukt for å redde Cy er finansiert av personer som har støttet aksjonen deres via Facebook. Hun mener dette er en prinsippsak.
Det er Mattilsynet som har i oppgave å håndheve regelverket som skal sikre dyre- og folkehelsa her til lands. De vedtok at katten fra Kypros-båten måtte avlives som en potensiell bærer av sykdom. Vedtaket rystet Dyrebeskyttelsen. De vil imidlertid heller ikke sende katten tilbake til Kypros, fordi det er så mye sykdom blant katter der.
Dyrebeskyttelsen tapte saken i Lagmannsretten, og må betale saksomkostninger. Nå satser de på at Høyesterett vil pålegge Staten, altså norske skattebetalere, å ta regninga for den eierløse utenlandske katten. Regninga for den illegalt innvandrede katten kan snart overstige en million kroner.
Skribent Eva Nordlund synes ikke at dette er fornuftig bruk av penger. Som hun kommenterer: «Når Dyrebeskyttelsens regning for én katt er i ferd med å passere en million kroner, bør vel organisasjonens neste søknad om statsstøtte vurderes temmelig grundig».
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
