NRKs journalister får ikke lenger lov å debattere om klimaendringene virkelig er menneskeskapte. Dette ble vedtatt på NRKs redaktørmøte 14. januar 2020. I den nye «vær varsom plakaten» fra NRK-redaktørene heter det:
Vær oppmerksom på den falske balansen: NRK er opptatt av å dekke alle sider av en sak, men når vi slipper til de som fornekter klimavitenskapen, krever det at vi stiller de rette motspørsmålene. Dersom NRK ofte løfter frem debatten om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, kan vi gi publikum inntrykk av at forskerne er mer uenige enn de faktisk er. Samtidig må vi også stille relevante motspørsmål til alle (andre) som kommer med påstander i klimadebatten.
Legg spesielt merke til formuleringen «Dersom NRK ofte løfter frem debatten om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte». Det som har skjedd etter januar 2020, er at NRK aldri har debattert hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. Det betyr at NRK i praksis har satt ytringsfriheten til side for dette tema. NRKs journalister, som ellers elsker å sette alle mulige tema under debatt, er altså fratatt denne muligheten i tilfelle klima. De fleste klimaskeptikere, vanlige folk og journalister utenfor NRK vet utmerket godt at NRK ikke er særlig villige til å diskutere klima. Men et skriftlig totalforbud, det forundret selv den mest hardbarka NRK-hater.
Mange spurte seg: Hvor kom dette fra? Hvorfor må NRKs journalister ha dette skriftlig, og hvorfor kom dette forbudet på den tiden det kom? Det er disse spørsmålene jeg skal besvare i denne artikkelen.
Først til en institusjon som er «ny» for mange: Norsk klimastiftelse. Denne stiftelsen er egentlig ikke helt ny. Den ble etablert i 2010. Det første man legger merke til på hjemmesiden deres, er den fryktinngytende logoen oppe i venstre hjørne – jordkloden plassert oppe i et timeglass. Ja selvsagt, det er nettopp dette som er formålet med klimastiftelsen – å skremme inkompetente journalister, politikere, bedriftsledere og vanlige folk. Og ikke minst: Hastverk er viktig, ellers renner kloden vår gjennom timeglasset, og da er alt håp ute.
En stiftelse er en 100 % udemokratisk organisasjon. Her finnes ingen medlemmer, bare ansatte som jobber for å gjennomføre stiftelsens mål. Norsk klimastiftelse kaller seg «Norges grønne tankesmie», og «Vi jobber for et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser», står det øverst på siden deres.
I klimastiftelsens styre sitter direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven. I rådet til Norsk klimastiftelse sitter Tore Furevik, en tidligere direktør ved Bjerknessenteret (2013–2021). I dag er Tore Furevik tilbake som direktør for Nansensenteret. Denne institusjonen har drevet «klimaforskning» siden tidlig på 90-tallet. I kraft av sin stilling har han selvsagt fri tilgang til å drive klimaskremming på NRK Ytring.
I rådet sitter også Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør for Cicero, sammen med 25 andre som hver for seg representerer omtrent alt som finnes av høyere utdanningsinstitusjoner i landet vårt. Det er ingen tvil: Her skal det indoktrineres i akademia.
Klimastiftelsen skriver om seg selv på hjemmesiden sin:
Klimastiftelsen driver et omfattende publisistisk arbeid, blant annet gjennom nettavisen Energi og Klima, forskningsformidlingsprosjektet <2°C og ved utgivelse av aktuelle rapporter og notater. På klimaportalen tilnull.no følger vi Norges vei mot nullutslipp. Vi inviterer også jevnlig til kunnskapsdeling og informert diskusjon på Klimafrokoster og andre arrangement.
Dette er altså klimaprofitørenes stormtropp, og her presenterer de hvordan de indoktrinerer resten av samfunnet. Hva har en stakkars politiker, skoleelev, student eller for den del helt vanlige folk å stille opp mot dette monsteret?
Man klarer likevel ikke å ta full kontroll på folket uten først å ta full styring på mediene. Det visste Goebbels i trettiårenes Tyskland, og det vet klimaprofitørene i dagens Norge. Nederst på klimastiftelsens hjemmeside finner vi adressen deres:
Norsk klimastiftelse, Odd Frantzens plass 5, 5008 BERGEN.
Besøksadresse: Media City Bergen
Lokalkjente vet at Media City Bergen har to innganger, én på hver side av kvartalet: Lars Hilles Gate 30 (oftest bare kalt Media City Bergen) og på motsatt side, Odd Frantzens plass 5.
Her sitter de altså, Norsk klimastiftelse, i samme bygning som alt som kan krype og gå av MSM i Bergen: NRK, TV2 og Bergens Tidende. Her mingler disse fire institusjonene perfekt. Her spiser de i samme kantine og har de samme meningene rundt lunsjbordet. Her intervjuer journalistene fra de ulike mediene hverandre og bruker hverandre som eksperter. Og gjett hvem de intervjuer når det skal skremmes og indoktrineres om klima
Norsk klimastiftelse har også en avlegger på det sentrale Østlandet med denne adressen:
Norsk klimastiftelse c/o UMOE, Postboks 60, 1324 LYSAKER.
Besøksadresse: UMOE AS
Ja, selvsagt. UMOE, teknologibedriften som ledes av Norges mest klimahysteriske bedriftsleder, Jens Ulltveit-Moe. Han som presterte å tape 5 milliarder innen utgangen av 2019 på investeringer i håpløse klimatiltak. Han har likevel klart å finansiere bygginga av «Klimahuset» ved Naturhistorisk museum i Oslo. Drift av bygget og millionlønn til de ansatte blir selvsagt finansiert av norske skattebetalere. På klimahuset driver de med det samme som i Bergen, å indoktrinere resten av samfunnet om «klimakrisen». Med bare seks ansatte på klimahuset, fem damer og en mannlig assistent, driver de nok i en litt mindre målestokk enn i Bergen, men det tar de igjen på rekord i indoktrinering nedover i aldersklassene. Her nøyer man seg ikke med høyskoler og universiteter. Nei, her satser de mot skoler og barnehager. Det siste er at de nå går «all in» og inviterer til såkalt Babyomvisning i Klimahuset.
Det grønne skiftet
Etter at Tine Sundtoft, Norges første klimaminister, på vegne av Erna Solbergs regjering skrev under den for Norge katastrofalt dårlige Paris-avtalen i 2015, har klimaprofitørene i landet vårt tiltatt seg enda et oppdrag, om enn i samme kategori. De skal rådgi politikerne om hvordan Norge skal klare å nå målene i Paris-avtalen. Det er klimaprofitørene i Bjerknessenteret, Cicero, Nansensenteret og Norsk klimastiftelse med flere, 100 % finansiert av skattebetalerne, som kommer opp med disse spinnville ideene som politikerne med en samlebetegnelse kaller «Det grønne skiftet»: Vindkraft på land og hav. Elektrifisering av sokkelen. Elektrifisering av bilparken, ferger og båter. Karbonfangst og -lagring (CCS), produksjon av hydrogen, og ikke minst biodrivstoff. Selv norske politikere ville aldri klart å tenke ut så mye galskap på egen hånd.
En sak som må ha gitt klimaprofitørene et kjempesjokk var en artikkelserie som kom på trykk i flere norske aviser (Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen) vinteren og våren 2017. Arbeidet var ledet av den kjente gravejournalisten Tron Strand. Artikkelserien ble kalt Bio-eventyret, og her radbrekkes hele den norske biodrivstoffpolitikken:
- Biodrivstoff er stort sett laget av palmeolje, som er det verste fy-ord som finnes for norske miljøvernere.
- For å gi plass til palmeoljeplanter må regnskog hogges.
- Biodrivstoffet må fraktes halve jorda rundt, fra Indonesia og Brasil, for å kunne fylles på norske dieseltanker.
- Og sist men ikke minst: Bilmotorer vil ta skade av så mye innblanding av biodrivstoff.
Så lenge dette bare ble presentert i regionavisene, var fortsatt håpet til klimaprofitører og politikere at det kunne avfeies som konspirasjonsteorier. Men debatten gikk lystig utover våren både i Dagbladet og VG, og da NRK og TV2 kastet seg på de samme reportasjene i 2017, var slaget tapt. «Sviket» fra NRK ble fullbyrdet da «villstyringen» Fredrik Solvang presterte å fylle nesten en hel sending på Debatten med klimaprofitørenes bio-eventyr, som alle naive norske politikere allerede hadde bitt på.
Total kontroll på media
Slik oppførsel mot klimaprofitørene fra den ellers så lojale statskringkasteren måtte aldri få skje igjen. Norsk klimastiftelse, klimaprofitørenes stormtropper og indoktrineringsbyrå, vet utmerket hvem som er storebror i Medie-Norge. De andre (TV2, VG, Dagbladet, Aftenposten og alle regionaviser) kan mene så mye de bare vil hver for seg; det er NRK som teller.
Ja, sjokket må ha vært stort – tenke seg til, sviktet av statskanalen. Og legg merke til at det var Oslo-avdelingen til NRK, dvs. Marienlyst, som sviktet.
Det skulle ta hele to år før mottiltaket manifesterte seg. I juni 2019 ble styreleder i NRK, Birger Magnus, presentert som styreleder også i Norsk klimastiftelse. Det de færreste er klar over er at Magnus også er styreleder i NRK og har vært det siden 2014. I klimastiftelsens ansettelsesartikkel står det: «Han ser nå frem til å bli kjent med styret og de ansatte».
Å bli kjent med styret og de ansatte tok tydeligvis ikke lang tid, og allerede et halvt år etter ansettelsen, i januar 2020, hadde han underlagt NRK-redaktørene og journalistene den nye klimadoktrinen, pålagt ham av Norsk klimastiftelse.
Søker man på «Birger Magnus» på Wikipedia, er det umulig å finne at han er styreleder begge steder, men søker man på Store Norske leksikon og leser teksten nøye står det nevnt både NRK og Norsk klimastiftelse.
Hvordan gikk det så videre etter januar 2020-vedtaket. Holdt det med å stoppe ytringsfriheten for redaktører og journalister?
Nei, det gjorde nok ikke det. En artikkel på NRK nyheter 9. mai 2022 om «Ny snørekord i Tromsø» førte til sterk harme i kommentarfeltet mot klimapropagandaen i NRK. Ikke under artikkelen på nrk.no selvsagt, fordi nrk.no stengte sitt kommentarfelt flere år tidligere. Men NRK Nyheter hadde også en egen Facebook-side. En Facebook-side fungerer som alle vet som et eneste stort kommentarfelt, og det var kommentarene her som ikke tåltes i den nye NRK-doktrinen. 22. mai, altså to uker senere, kunne Kampanje meddele at NRK nyheter forlater Facebook. Norges største Facebook-side med over en halv million følgere måtte altså nedlegges for å stoppe ytringsfriheten også for NRKs seere, lyttere og lesere. I denne artikkelen på nrk.no fire uker etter Facebook-nedleggelsen er det listet opp noen av kommentarene som NRK ikke tålte. Som vi ser, alle er negative til NRKs klimapropaganda.
Etter at NRKs nye klimastrategi ble presentert i januar 2020, hadde fagbladet Journalisten en artikkel med tittelen Slik skal NRK jobbe med klima, der de forklarte statskanalens nye strategi. Legg først merke til dama som er avbildet og som har ledet arbeidet med klimastrategien. Astrid Rommetveit har i 15 år vært ansatt i NRK og har hele tiden jobbet med klima. Hun er i dag redaksjonssjef i NRKs vestlandshovedkvarter i Media City Bergen. I artikkelen forklarer hun hvordan klimaredaksjonen er organisert: «En nyhetsgruppe i Oslo med dybdegrupper i Bergen og Trondheim». Dybdegruppen i Bergen er selvsagt ledet av henne selv.
I september 2021 har Journalisten en oppfølgingsartikkel med tittelen: Slik jobber NRKs klimaredaksjon. Her blir klimajournalist Iselin Fjeld intervjuet og innrømmer at hun ikke har noen utdannelse innen naturfag. Da må vi regne med at heller ikke noen andre av de åtte klimajournalistene eller «klimakoordinator» i NRK, Hans Cosson-Eide, har det. Lenger ned i intervjuet med Fjeld, som er gjort like etter valget, beklager hun seg over at MDG kom under sperregrensen, men tilføyer: – Det er tydelig at klima har hatt en stor plass under årets valgkamp.
Tenk litt over dette: Bare i NRK på Marienlyst sitter det en redaksjon omtrent på størrelse med hele Document.no. Åtte klimajournalister og en leder som tituleres «klimakoordinator», der sannsynligvis ingen av dem har peiling på naturfag. Siden ingen av NRKs klimajournalister har naturvitenskaplig bakgrunn, forstår de ikke selv at de feilinformerer det norske folk. De bare refererer klimaprofitørene på autopilot, uten å kunne formulere et eneste kritisk spørsmål. Et annet moment som alle Documents lesere selvsagt er klar over: Alle disse er 100 % finansiert av norske personlige skattebetalere.
Et godt eksempel på NRKs klimaradikalisering de senere år anskueliggjøres om man tar et tilbakeblikk på statskanalens negative vinkling på vindkraft i denne Brennpunkt-dokumentaren fra 2012. Så kan man sammenligne med NRKs propaganda til fordel for vindkraft allerede da Solberg-regjeringens storsatsing på nettopp vindkraft startet om lag 5 år senere.
Båndene er altså tette – og skjulte – mellom de største mediene i Norge og det konglomeratet av organisasjoner vi godt kan kalle det klimaindustrielle kompleks.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!