– Jeg ble torturert av kvinner med denne uniformen i Irans fengsler, fortalte Lily Bandehy før hun tente på en hijab i Trondheim mandag. I solidaritet med kvinner som utsettes for æresvold. Der er hun på linje med Kripos. De har siden 2004 håndtert mer enn 10 000 henvendelser om personer utsatt for æresrelatert kriminalitet. I Norge.

Lily Bandehy, politisk flyktning fra Iran og islamkritiker, har opplevd å bli kansellert siden hun tente på en hijab i Oslo 1. februar i år. Denne uken var hun invitert som foredragsholder i Trondheim av Norgesdemokratene. Mange av deltakerne opplevde det kanskje meningsfylt at hun avrundet budskapet med en symbolsk avbrenning av en hijab etterpå.

– Jeg brenner uniformen til islamismen.
– Jeg brenner sosial kontroll.
– Jeg brenner mannens makt over meg, sa Bandehy, og tente på hijaben i solidaritet med de som blir arrestert, torturert eller drept i kampen for friheten.

– Jeg gråt nesten hele tiden under foredraget. Tårene strømmet, fortalte en kvinne, etter at Lily Bandehy hadde fortalt om sin bakgrunn og hvorfor hun er kritisk til islam generelt, og islamiseringen av Norge spesielt. Det vil si endringen av Norge etter at hun kom hit i 1988, og hvor mye vi gir etter for islamistene. Bandehy er ikke minst opptatt av hva det innebærer for kvinner.

Hijab den nye Berlinmuren

– Islam kontrollerer hele samfunnet ved å kontrollere kvinnene. Derfor dette kravet om tildekking. Kvinner er menns eiendom, og min egen bestemor måtte leve i harem. Det er også viktig å kontrollere kvinnene, ettersom det er de som fører relgionen videre, ved at det er de som oppdrar barna. Så om kvinnene frigjør seg, så mister islam grepet. Derfor er hijab, niqab og burka så viktig for islamistene. Hijab er den nye Berlinmuren. Den skiller ikke bare mellom muslim og vantro, men mellom ren og uren, høyverdig og mindreverdig, sier Bandy.

Lily Bandehy ser det samme mørket nærme seg, som det som rammet hennes fedreland i 1979. Med Khomeinis overtakelse av makten mistet kvinnene absolutt alle rettigheter. Med sharia og dens kvinnesyn rammes også alt for mange av såkalt æresvold. 73-åringen ser at fenomenet brer om seg i Norge også, og det bekrefter nå også Kripos, som viser til skyhøye tall:

10.000 henvendelser om æreskriminalitet

«Det nasjonale Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold mottok i 2022 totalt 891 henvendelser i æresrelaterte konflikter. Tallet omfatter blant annet tvangsekteskap, trusler, vold og ulike typer negativ sosial kontroll.

Teamet har siden oppstart i 2004 håndtert mer enn 10.000 henvendelser vedrørende personer utsatt for ulike typer æresrelatert kriminalitet. Kompetanseteamets årsrapport for 2022 viser at de fleste av disse har familiebakgrunn fra blant annet Pakistan, Syria, Afghanistan, Irak og Somalia,» skrev Gunnar Svensson og Terje Bjøranger i Kripos, i et innlegg i Vårt Land sist helg.

De to fra Kripos påpekte dessuten at terskelen for å melde fra til myndighetene om slike familieforhold er høy, siden represaliene fra familien for å «sladre» er alvorlige, og mørketallene derfor antatt å være betydelige.
Og Kripos synes temaet er så viktig at de mandag la ut en facebook-post om to de to politimennene som har viet store deler av karrieren til å bekjempe æresvold og æreskultur.

Det skal så lite til for å bli skadet eller drept, fortalte Lily Bandehy:

– Kanskje vil kvinnen slutte å gå med hijab, eller skille seg. Tenk hvor fryktelig det må være for en familie som på grunn av hjernevask, planlegger og gjennomfører drap på noen de elsker, på en datter, søster eller mor. Alle de involverte er offer. Ikke bare den som skades eller drepes, mener Bandehy.

Lily Bandehy er bekymret for det voksende antall moskeer i Norge, og det budskap som formidles av imamene.

– Imamene snakker pent med omverden, om dialog og demokrati og sånt, men ofte noe helt annet internt i moskeen, sier Bandehy og snakker om mørke krefter.

Selfie må en ta, når en som Roy-Birger (bildet) og kameraten Jan Einar hadde kjørt i fem timer fra Nærøysund, for å høre på Lily Bandehy i Trondheim.

«Den mørke krafta til moskeene»

Det gjør også Almir Martin, tidligere flyktning fra Nord-Makedonia. Flere moskeer, betyr mer tvangsekteskap, kjønnslemlesting, og negativ sosial kontroll, skrev Martin i et innlegg i Vårt Land i juli:

– Dei mange moskeane, som også aukar i talet i Noreg, uttaler ofte at dei er brubyggjarar som bidreg til integrering. Dei får også støtte av kommune og stat til ulike aktivitetar. Også byrådsleiaren i Oslo, Raymond Johansen, har uttalt at til dømes den somaliske moskeen, Tafwiiq, er viktig for integreringa. Dersom dette stemde, burde vi sett at talet på saker om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll går ned, og ikkje opp. Men det har det altså ikkje gjort.

Og videre:

– Den konservative posisjoneringa til islamistane dei siste 25-30 åra har ført til at vi har fått større omfang av negativ sosial kontroll. Islamistane har vorte fleire og mektigare. Journalisten Inga Holst gjorde eit godt stykke journalistisk arbeid då ho i fjor i år i Minerva viste til kva Rabita, sidan starten av 2000-talet, har skrive om hijab-påbod. Fleire av meinigheitene krev til dømes at jenter skal gå med hijab frå dei kjem i puberteten. Ein av disse er til dømes Rabita-meinigheiten. Andre krev bøter dersom ein bryt fasta («36.000 kr i bot for å ikke faste», skrev Almir Martin,

Martin er tidligere minoritetsrådgiver i Imdi, og i dag politiker for Senterpartiet i Oslo. Han har selv muslimsk bakgrunn, så det er kanskje derfor han bruker det kristne begrepet «menighet» om de ulike islamske organisasjonene.

Man er ikke nødvendigvis integrert i samfunnet, selv om man har en jobb, betaler skatt, og har lært seg å snakke norsk, understreket Almir Martin i Avisa Oslo i fjor:
– De som tror dette, hopper ofte bukk over de kulturelle og religiøse forskjellene, skrev Martin og nevnte førmoderne klan- og æreskultuer som verken kan sies å være norske eller vestlige.

Hege Storhaug og Rights.no er blant de som har skrevet mest om æresrelatert kriminalitet. Et søk på «æresvold» der gir 483 resultater, og de berømmer nå at Kripos kommer på bordet med tall, i en sak som for øvrig setter Islamsk Råd Norge på plass.

«Rene ord for pengene. Det er akkurat slik æreskulturen fungerer, noe vi i HRS har erfart til fulle i over 20 år», skriver Rights.

Lily feiret Khomeini i 1979 – i 10 dager

Lily Bandehy har kjent islamismens undertrykkelse på kroppen. I Trondheim ga hun glimt av Irans historie, om at Iran var et temmelig fritt land, også for kvinnene, før den islamske invasjonen på 600-tallet, og om at landet hadde en sekulær utvikling før sjahen ble jaget ut av landet og Khomeini overtok i 1979. Landet feiret faktisk offisiell avskaffelse av kvinnelig tildekking alt i 1936, og kvinnene fikk stemmerett, utdanning og etter hvert mektige posisjoner.

– Jeg feiret selv at Khomeini kom. «Hele» Iran gjorde det, men gleden varte kun i ti dager. Vi trodde vi skulle få mer frihet, men isteden ble alt forbudt; musikk, dans, alkohol, selv det å ha hund. Kinoer og teatre ble stengt, og alle bilder av kvinner ble fjernet, også fra skolebøkene. Jeg måtte selv iføre meg svart, lang kåpe og hijab. Jeg ble på et blunk umyndiggjort, uten bevegelsesfrihet, forteller Bandehy, som selv ble fengslet, og torturert av kvinnelige voktere i shariauniform.

Lily Bandehy og hennes tre barn, klarte å flykte fra Iran. Hun har ikke vært der siden, men har skrevet bøker, både om sin egen historie, om lengselen etter alt hun måtte forlate, og nå sist, boka Kvinner i islam. Den har den talende undertittelen «Islams forakt for kvinner.» Den samfunnsengasjerte forfatteren er bekymret for utviklingen i Norge, og over at Vesten adlyder islamistene stadig mer. Blant annet skremmer det danske forslaget om to års fengselstraff for blasfemi, etter koranbrenningene.

– Det viktigste av alt er ytringsfriheten. Vi må ikke bli redd for å si hva vi mener, samme hvor mye vi blir kalt rasist, islamofob eller hvilke usaklige skjellsord de bruker for å få oss fra å ytre oss. Jeg har også blitt kalt rasist forresten, av en muslim som ikke liker hva jeg har å si. Slikt er forsøk på å sette munnkurv på oss, det det skal vi ikke finne oss i.

– Stem på nye partier

– Og så må folk stemme nytt. Det nytter ikke med verken Erna eller Jonas eller noen på Stortinget i dag. De lar seg lede av islamistene alle sammen, og skjønner ikke hva som står på spill. Det verste er SV, som har innsatt en representant iført shariauniform på Stortinget. Vet de ikke at islam og islamismen markerer seg gjennom hijaben, at den som symbol fremmer sharia?

Stem på nye partier, oppfordrer Bandehy:

– Det være seg INP, Norgesdemokratene eller hva det skal være. Ikke ta feil av islamismen, slik jeg og alt for mange andre gjorde i Iran i 1979. Dengang var jeg kommunist. Det er jeg jo ikke nå, og ikke tilhører jeg noe parti heller, sier Bandehy.

Ellers må det sies å ha vært omtrent full sal, og Bandehy ble utsolgt for de medbragte bøkene. Hun hadde med den siste av bøkene hun har skrevet: Kvinner i islam.

Fornøyd var i hvert fall Øyvind Eikrem, politisk nestleder i Norgesdemokratene, og partitopp i Trondheim og Trøndelag:

– Vi er meget godt fornøyde. Foredraget viste en person med kunnskaper og mot til å uttale seg om et viktig tema. Selv politifolkene som var til stede, to i salen og to i bil utenfor, fortalte meg at det hadde vært spennende å være på jobb denne kvelden – bedre skussmål enn det er det vanskelig å få.

Sånn har det altså blitt i Norge, at foredragsholdere og forfattere må bevoktes av politiet.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.