Anniken Huitfeldts liv som statsråd henger i en tynn tråd. Jeg tror tråden ryker ganske snart.

For henne avhenger alt av om hun fortsatt har statsministerens tillit, som Støre i dag forsikrer at hun har.

Tillit er viktig, men spørsmålet nå er om Jonas Gahr Støre og hans regjering har folkets tillit etter fire smeller i rask rekkefølge.

Det er merkelig at statsministeren så kvikt går ut og erklærer full tillit til Huitfeldt som statsråd. Tilliten forutsetter at alt Huitfeldt har fortalt, er sant, og at de «vanntette skottene» virkelig har vært vanntette. Blant annet.

For dette dreier seg faktisk like mye om Støre som om Huitfeldt. Det er han som er ansvarlig for å ha plukket ut mannskapet til sitt kabinett. I løpet av noen uker har fire av dem avslørt sviktende forståelse av habilitet. To har gått av – foreløpig.

Alle disse sakene har noe felles: Man beriker seg selv og/eller noen nærstående.

Dét er ille nok i seg selv, men hvordan fremstår det for folk flest at fire av regjeringens statsråder i løpet av noen korte sommeruker er avslørt i å drive med dette?

Tre av de fire statsrådene tilhører Arbeiderpartiet, et parti som ikke tar fem øre for å moralisere over «rikinger» som «ikke vil bidra til fellesskapet», som er opptatt av å «kare til seg».

Hva er det Støres statsråder driver med, om ikke nettopp dette: å kare til seg?

Det danner seg uvegerlig et inntrykk av et parti hvor det er akseptert å utnytte politiske verv og posisjoner til å berike seg selv. Et slikt inntrykk er selvsagt drepen for ethvert parti, men for partiet med «arbeider» i navnet er det katastrofalt.

Før valget: Nå er det vanlige folks tur. Etter valget: Nå er det vanlige statsråders tur.

Støre har ikke imponert som kaptein på regjeringsskuta, men nå rammes både kapteinen og mannskapet hans midtskips av noe langt alvorligere: mistillit fra folket, mistillit fra velgerne.

Tolv dager før valget.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!