Mandag 28. august inviterte Klimarealistene alle stortingspartiene samt Industri- og Næringspartiet til debattmøte på Litteraturhuset, med tittelen «Energipolitikk, det grønne skiftet og konsekvenser for velferd og økonomi». Målet var å belyse hvordan Norge ser ut i 2030, når 55 prosent av CO₂-utslippene skal være fjernet. Har vi kraftmangel? Har vi stabil eller ustabil kraftforsyning? Hva skal egentlig dette enorme energi-eksperimentet koste skattebetalerne?

Bare ett parti våget å stille opp til debatt.

Bekymringen for resultatene av «det grønne skiftet» øker raskt hos norske velgere, både fordi man ser at dette er ikke bare er et angrep på naturen vår, men også på folks økonomi: Aldri før har mer offentlige skattepenger blitt overført til private børsryttere i skatteparadiser – og det er jo alarmerende i seg selv. I god tid hadde derfor Klimarealistene invitert alle stortingspartiene til debatten, for det skal mye til for å finne et mer høyaktuelt tema nå, rett før valget.

Stortingspartiene hevder at de sitter med fakta, men tør ikke stille til debatt

Avslaget kom fort fra Høyre og Arbeiderpartiet. Dette vil de hverken snakke om eller debattere. Noen partier svarte ikke engang på invitasjonen, mens det varte og rakk før Fremskrittspartiet ville svare. Til slutt ble det nei, for de ville ikke stille opp mot kunnskapsrike Kjell Erik Eilertsen fra Industri- og Næringspartiet. Det er ikke bare ynkelig, men også et demokratisk problem, og egentlig helt uforståelig.

Hvis «vitenskapen er entydig» og alle partiene som vedtok Paris-avtalen er så bombesikre på at «energiomstillingen» vil lykkes, og i tillegg har både fakta og forskning på sin side – hvorfor tør de da ikke stille opp for å sette sine kritikere på plass, en gang for alle?

Hvor er problemet? Denne unnvikelses-taktikken viser bare hvor svakt og dårlig begrunnet den grønne samfunnsomveltningen er.

Et interessant og viktig møte

Foruten to tomme stoler tiltenkt tidligere kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup fra Høyre og olje- og energiminister Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, besto panelet av professor Øystein Noreng, statsviter Mathias Dannevig fra Klimarealistene og Kjell Erik Eilertsen fra INP. Debatten ble ledet av Klimarealistenes styreleder, Sverre Alhaug Høstmark.

Eilertsen startet kvelden med det faktaspekkede foredraget «Energipolitikk og velferdsstat», som viste at EU står for mindre enn 10 % av verdens energiforbruk, og at Norges bidrag til verdens CO₂-utslipp er fullstendig uten betydning.

Eilertsen la også frem tallfakta som viser at havvind er en katastrofe på børsen, og at Norge i praksis er Europas største eksportør av klimakutt, gjennom vårt salg av gass til Europa. Likevel brukes ikke dette som forhandlingskort på noen måte overfor EU. Han gikk også gjennom de grove kortslutningene og unnlatelsessyndene til Energikommisjonen, som leverte bestillingsrapporten «Mer av Alt – Raskere», og førte til at Industriaksjonen nedsatte sin alternative energikommisjon.

Merk deg ordet «oligarkproduksjon»

Mathias Dannevig fra Klimaralistene jobbet i Storebrand på 1990-tallet, og kjenner dermed norsk næringsliv fra innsiden. Dannevig benyttet anledningen til å lansere begrepet «oligarkproduksjon», som innebærer at politikere gir offentlige penger til private aktører for å utvikle de ønskede «klimatiltakene» og produktene, og i tillegg gir de billige kraftkontrakter til batterifabrikkene, fordi det er politisk riktig.

Slike kraftkontrakter blir så verdifulle i dagens kraftkaos, at man i prinsippet kan legge ned en lønnsom bedrift og tjene enda mer penger på å selge kraftkontrakten. Vi har invitert Dannevig til å fortelle folk mer om «oligarkproduksjon».

Et poeng er at den grønne omstillingen vil bli dyr for den vanlige kvinne og mann. Høstmark tok i den forbindelse opp et sitat fra DnBs toppsjef Kjerstin Bråthen, som var deltager på fjorårets WEF-møte i Davos, der hun vakte internasjonal oppsikt ved sin uttalelse om at «folk må lære seg å bære smerte» i overgangen til det grønne paradiset – omtrent samtidig som hun kjøpte bolig i Holmenkollen til 41 millioner og hevet en lønn på nær 16 millioner norske kroner. Braathen har all sin lojalitet til Klaus Schwabs nykommunistiske økonomiske teorier, og setter sin lit til EUs taksonomi, som mange mener vil ruinere vestlige land.

Storebrand startet denne galskapen allerede i 2019 med reklamefilmen «Vi kaller det gode penger», og siden Dannevig har jobbet i Storebrand, stilte jeg spørsmålet om hvordan en finansinstitusjon med ellers dyktige økonomer kan kortslutte på et økonomisk system basert på planøkonomi, og som vil undergrave folks pensjoner og inntekter. Svaret var:

– Opportunisme. Jeg tror folkene er svært proffe, men resultatene vokser på det. Aksjene går opp en tid, og det gir muligheter.

Møtet ble avsluttet med spørsmål fra salen og debatt, og vi fikk også vite at Klimarealistene vil starte lokallag i Oslo. Salen fikk også den triste nyheten om at grunnlegger Per Engene døde sist søndag, i en alder av 93 år. Engene startet Klimarealistene med et interimsstyre i 2008, og ga ut egen bok sammen med Göran Tullberg: «Klimaet, Vitenskap og Politikk». Han var klar til det siste og ble funnet død i sin egen hage av hjemmesykepleien.

Ekte vitenskap og fakta lever videre.