Når regjeringen legger seg ut med nær sagt alle grupper utenom urbane eliter, er det en følge av at Arbeiderpartiet har mistet mye av sin kontakt med virkeligheten og folks holdninger.
På Jonas Gahr Støres vakt som partileder er velgernes oppslutning gått ned fra vel 30 prosent til under 18. Og oppløsningen av velgerflokken stanser nok ikke der.
Lakseskatten har gjort at store deler av kysten har vendt ryggen til Ap. Konfiskasjonen av havbruksverdier har skapt begeistring bare hos de stadig engere byelitene som partiet lener seg til. Det som ble fremstilt som fellesskapets kamp mot laksebaronene, førte til at folk i mange kystsamfunn gikk i demonstrasjon – i omsorg for nettopp baronene.
Folk på kysten forstår at bedriftseiere og ansatte er i samme båt. De ser ikke de motsetningene som eliter i storbyenes lune salonger innbiller seg. Kystfolk ser derimot gründere som skaper godt betalte arbeidsplasser, skaffer gode inntekter for kommunekassen og legger merke til bedriftseiere som raust sponser lokal idrett og kultur.
Folk på kysten føler seg oversett av Arbeiderpartiet. Mest tydelig ser vi dette i Møre og Romsdal. I industri- og fiskeribyen Ålesund ligger det an til at Høyre og Fremskrittspartiet får rent bystyreflertall til sammen 11. september. FrP ser etter meningsmålingene å dømme ut til å bli det største partiet i fylkestinget, med målinger rundt 25 prosent. Selv i Ap-bastionen Kristiansund er FrP største parti på målingene.
Ap sender på andre frekvenser enn dem kystfolket lytter på. Folk i Distrikts-Norge syns det er kjekt å lykkes. Når en sambygding får det til, blir de glade på hans eller hennes vegne. Når alle ønsker å bli rike, aksepterer de at noen også blir det. LO-leder Peggy Hessen Følsviks appell «Nå skal vi ta de rike!» faller på steingrunn.
LO har i alle år holdt kommunister og SV-ere på avstand. Nå er flomvernet brutt. Mange fra Rødt har fått verv i LO-systemet og er gitt anledning til å prege retorikken med uttrykk som LO-kjemper som Tor Aspengren og Yngve Hågensen aldri ville tatt i sin munn. Og den forsimplede ordbruken har også smittet over på Ap, som skyver velgerne fra seg.
Det rakner for Ap med trøstesløse målinger også sør for Stad. I Sunnhordland er hver tredje velger blitt borte etter siste kommunevalg. I industri- og havbrukskommunen Kvinnherad får Høyre og FrP rent flertall. Der er Ap like stort som Industri- og Næringspartiet, med 15 prosent. Haugesund, Karmøy og Sandnes blir ifølge målingene helblå.
Verst kan det bli for Ap i Finnmark. Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Sp gir forklaringen i et intervju med VG. Iversen er tidligere ordfører i Hasvik, fiskerikommunen sørvest for Hammerfest som snart ikke har kystfiskebåter igjen. Havgående fartøyer sørfra får fiske til og med i lokale fjorder – og Ap lar det skje. Noen ny fiskeripolitikk er helt i det blå.
Elektrifiseringen av Melkøya og rasering av enorme arealer for å skaffe vindkraft gjør at Iversen ber Gahr Støre holde seg unna. – Det folk i Finnmark har levd av i århundrer, er i spill. Folk er forbanna. Vi må få stanset dette. Vi kan ikke kun tenke på Equinor og kapitalkreftene, men må ta vare på vanlige folk. Vi blir bedt om å ta alle verdens hensyn til miljøet i Europa, men har nok med oss selv, sier Iversen til VG, og fortsetter:
– Det er forferdelig at det er statsministeren som står bak og egger opp til konflikter. En statsminister skal ikke mane til krig internt i landet, slik vi er vitne til nå. Støre sitter i Oslo og gjentar budskap om Finnmark uten verken å forstå eller respektere dem som allerede bor i fylket. Livet vi har her i Finnmark, er vel så godt som i Oslo. Jeg er stygt redd for at Støre ikke forstår det. Vi er i hans øyne ikke gode nok for ham, sier Iversen.
Det er altså en parlamentarisk støttespiller for regjeringen som gir forklaringen på Ap’s tapte tillit: Partiet forstår ikke lenger holdningene til folk partiet har påtatt seg å bestyre. Derfor ber Sp-talsmannen statsministeren om å holde seg unna.
Ap er nå best tjent med at Jonas Gahr Støre frem til 11. september holder seg innenfor hovedstadens Ring 3 – og selv der gjør minst mulig ugagn.
Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!