Ifølge DNBs toppsjef Kjerstin Braathen er ikke klimakrisen noe som ligger inn i fremtiden. Hun kan med stor sikkerhet fortelle at den er her allerede nå, og at DNB skal bidra til å løse den.
Klimaspørsmål handler om komplisert naturvitenskap. Men det forhindrer ikke sjefen i DNB fra å uttale seg skråsikkert om temaet, til tross for at hun selv ikke har noe som helst av utdanning eller faglig bakgrunn fra relevante fagområder.
Til E24 sier konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen at bank- og finanssektoren vil spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet.
– Klimakrisen er ikke ti år frem i tid, den er her, slår hun kategorisk fast. Det er noe hun bare vet.
I den forbindelse mener hun DNB som bank «har et stort ansvar».
De som måtte ha oppfattet lederen i DNB som en politisk korrekt lettvekter, finner en del bekreftelser på det i intervjuet i E24.
Her følger et utvalg påstander og uttalelser mange vil karakterisere som selvfølgeligheter og den reneste svada::
– Energiomstillingen vil være en av de store driverne for økonomisk aktivitet fremover.
Hun fortsetter i samme stil:
– Jeg tror usikkerheten kommer til å forbli en stund. Men vi må kunne ta beslutninger selv om vi ikke har det hele bildet. Det å ikke ta beslutninger er også i stor grad å gjøre et valg.
Braathen deler noen ikke utpreget originale eller interessante tanker om næringslivet rundt om i Norge:
– En svak krone gir økt konkurransekraft for eksportnæringen, og langs kysten er det stor aktivitet knyttet til klimaomstilling.
Klimaomstilling ser hun åpenbart på som en ren gullgruve.
DNB har allerede lovet å dele ut formidable 1.500 milliarder i finansiering av tiltak for bærekraftig omstilling. Samtidig skjerper de miljøkravene til kundene sine.
– Vi som bank har et stort ansvar og en viktig rolle i omstillingen. Vi har en tydelig ambisjon om å være en akselerator og en pådriver, og vi skal bidra til at omstillinger går raskere.
De fleste bankkunder vil tro og håpe at deres bank først og fremst har fokus på sunn økonomisk drift, og å ta godt vare på kundenes penger.
Men i DNB er man mest opptatt av å «kutte utslipp«, ifølge E24:
Storbanken har et mål om at næringslivskundene deres skal kutte utslipp med mellom 25 til 33 prosent frem mot 2030.
De fleste bedrifter vil trolig finne det naturlig at de selv setter sine eventuelle mål om dette, og at banken deres kan passe sine egne saker.
Men Braathen har rett og slett redefinert rollen som banksjef til å passe på at norske bedrifter opptrer politisk korrekt:
Jo større selskapene er, jo større krav til forpliktelser møter de fra banken.
– Dette er en helt materiell del av vår risikovurdering når vi yter finansiering.
Så stakkars den bedrift som bare vil ha et lån for å utvikle et sunt forretningskonsept, hvis det ikke er «grønt» og har noe med «klima» å gjøre. Da er det lite hjelp å fra fra DNB, lyder det som.
Stor tro på flytende havvind
Braathen uttaler seg som ekspert også på vindkraft, og hun mener Norge kan gå i bresjen for utvikling av nye næringer.
– Men offshore vind er dyrt? spør E24.
– Offshore havvind er fortsatt dyrt, det har foreløpig ikke hatt den samme reisen som sol og vind på land, men i løpet av de siste ti årene er det blitt 70 prosent billigere. Vi vet at når dette blir mer modent, vil det bli lønnsomt, kan hun fortelle.
Hun legger ikke frem kilder på dette, og kommer ikke inn på at tilsvarende satsninger alle andre steder har vist seg å bli katastrofale fiaskoer og pengesluk.
Braathen brenner for å ta beslutninger og initiativ til grønn energi og andre klimarelaterte tiltak. Spørsmål om grunnleggende lønnsomhet synes ikke å oppta henne.
– Det er mye vi ikke vet, men vi vet at vi må gjennom omstillingen. Og vi vet at det vil kreve ny teknologi, kompetanse og investeringer i økt kraft. Men dette ligger også i det helhetlige markedsbildet: Det handler om å ta risiko.
Mange vil hevde at nettopp det å ta risiko, bør være det siste lederen for Norges største bank skal ivre for. Det er alltid andres penger en bank gambler med.
Banker er noe de fleste vil forbinde med trygghet, ikke risiko. DNB styres nå åpenbart etter andre prinsipper.
Spørsmålet er hvor mange av bankens ca. 2 millioner kunder som vil våge å bli med på den ferden som her beskrives av bankens leder.
(Enkelte sitater er noe forkortet av Document).
Les også:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
