Partilederne kom under tv-ordskiftet i Arendal i forrige uke i skade for å avsløre sin manglende tro på at Norge når sine klimamål.

Programlederne Atle Bjurstrøm og Fredrik Solvang provoserte deltakerne til å rekke en hånd i været hvis de trodde at de erklærte norske klimamålene er innen rekkevidde. 

Det var bare én hånd som ble løftet – statsministerens. Han kunne jo ikke godt unnslå seg å heve hånden, men alle de andre lot det være. De røpet dermed at de ikke tror noe på oppfyllelsen av de målene de selv har støttet og vedtatt. 

De avslørte samtidig hele klimabløffen. Når hele landets politiske elite på én nær ikke tror at klimamålene kan nås, er de for så vidt – for én gangs skyld – på linje med en voksende del av folket. Meningsmålinger viser over tid en økende skepsis i folket mot hele forestillingen om global oppvarming og behovet for «det grønne skiftet». Intet annet folk i Europa folk har så lav tiltro til idéen om menneskeskapte klimaendringer som det norske.

Det er typisk for svekkelsen av det norske folkestyret at de såkalte klimamålene aldri er forelagt folket til avgjørelse. Klimamålene er samfunnselitenes påfunn. Solberg-regjeringen økte i 2020 tidligere fastsatte mål om reduksjon av klimagassutslippene fra 40 til 50 prosent målt mot 1990-nivået. Ap/Sp-regjeringen fortsatte «tenk på et tall!»-leken og økte målet til minst 55 prosent i forhold til 1990. 

Men regjeringspartner Senterpartiet har ingen tro på at de mål partiet selv har fastsatt, kan bli oppnådd. Partileder Trygve Slagsvold Vedums hånd forble nedsenket. 

I fjor var det 32 år siden 1990. Frem til 2022 var utslippene redusert med 5 prosent. Og regjeringen har selv beregnet at med dagens politikk vil utslippene innen 2030 bare være kuttet med 25 prosent. 

Det er derfor regjeringen har fått panikk og skal pynte fasaden ved å la Equinor få forsyne seg av finnmarkingenes elektriske kraft for å utfase gasskraftverket på Melkøya i Hammerfest. Folk i Finnmark skal plukke opp regningen for regjeringens lek med tall gjennom ødelagt natur og høyere strømpriser. Og samenes rettigheter som urfolk skal fortsatt kunne tråkkes på – som sonoffer i tall-leken.

For de norske politiske elitene teller tall i en internasjonal statistikk mer enn hensynet til folks velferd og livsvilkår. Slik har det vært lenge. Bondevik I-regjeringen gikk av for å hindre bygging av gasskraftanlegg på Kårstø, for til gjengjeld å kunne sende desto mer gass i rør til Tyskland for å bli omgjort til CO₂-utslipp der – blant annet i Statskrafts gasskraftanlegg. Snakk om dobbeltmoral – nei til gasskraft i Norge, men greit med kraftverk i Tyskland eid av den norske stat og fyrt med norsk gass!

Bondevik & co. nektet Shell å bygge gasskraftverk for å drifte Ormen Lange-anleggene utenfor hjembyen Molde. I stedet ble det hentet strøm fra nettet, med den følge at strømprisene i Midt-Norge økte merkbart. Det er alltid noen som må ta regningen for makthavernes eksperimenter.

Nå blir landets rikeste bedrift fritatt for selv å ta kostnadene ved å fjerne sine utslipp ved for eksempel å bli pålagt fangst og lagring av CO₂. Andre skal derimot betale. 

Klimamålene blir ikke oppnådd – og bra er dét. Det er bedre at disse målene kollapser enn at norsk økonomi og folkets levemåte gjør det.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.