«I’m a White Man. I’m the Victim of Racism». Av Ed Brodow
Jeg ble interessert i politikk for første gang i mitt liv etter presidentvalget i USA i 2008.
Jeg hadde jobbet som forhandlingsekspert i 35 år, men hadde ikke tenkt mye over bruken av rase i politisk diskurs før folk fant ut at jeg ikke stemte på Barack Obama.
Avgjørelsen min hadde ingenting å gjøre med hudfargen hans – jeg følte at han var ukjent og ikke hadde oppnådd mye som politiker. Likevel ble jeg umiddelbart stemplet som rasist av dem rundt meg.
Ingen brydde seg om grunnene mine, de trodde at jeg var rasist bare fordi jeg ikke stemte på den svarte kandidaten i stedet for den hvite kandidaten. Dette er en teknikk jeg føler venstresiden bruker ofte i dette landet.
Etter min mening forsøker den politiske venstresiden å skape en splittelse basert på rase – for å lokke flere velgere til Det demokratiske partiet. Jeg tror dette har ført til det jeg kaller en krig mot hvite mennesker.
Det er forskjellige grupper som vil hevde at hvite mennesker ikke kan bli ofre for rasisme – dét kan bare fargede mennesker bli –, men jeg anser dette for å være et latterlig argument.
Jeg vokste opp i Bedford-Stuyvesant, et nabolag i Brooklyn, New York, som på den tiden hadde et av de største svarte samfunnene i byen. I løpet av disse årene opplevde jeg enormt mye rasisme.
Jeg ble stadig banket opp fordi jeg var hvit. Min bestemor ble en gang skutt mens hun gikk på gaten. Det er helt utrolig hvor mye hat vi var ofre for på grunn av hudfargen vår.
Selv om jeg tror det finnes en enorm mengde anti-hvit rasisme fra noen svarte mennesker, ser jeg det samme fra hvite mennesker, slike som løper rundt og beklager at de er hvite, noe jeg synes er forbløffende.
For eksempel ble det rapportert at University of Chicago planla å tilby et nytt kurs kalt «The Problem of Whiteness» (problemet med hvithet). Den ene studenten som uttalte seg om tittelen på kurset, ble nesten utvist.
På skoler som har tatt i bruk kritisk raseteori, blir elevene lært at de er undertrykkere rett og slett fordi de er hvite.
Jeg hadde aldri nytte av White privilege (hvite privilegier). Jeg ble ikke født inn i rikdom. Familien min var fattig. Den eneste grunnen til at jeg begynte på college, var at jeg jobbet veldig hardt på videregående og fikk gode karakterer. Deretter jobbet jeg om kvelden og vasket toaletter i en kontorbygning for å betale for skolen.
Systematisk rasisme kan ha eksistert for 50 år siden, men med de enorme endringene som har skjedd de siste tiårene, tror jeg ikke det fins lenger. Det er derfor jeg mener at minoritets-kvotering (affirmative action) er ubrukelig.
Selv om affirmative action kan ha vært nødvendig for flere tiår siden, tror jeg de eneste som i dag tjener på lovgivningen vi har for borgerrettigheter i dette landet, er inkompetente mennesker.
Hvis du er en kompetent person som jobber hardt, vil du ikke ha noe problem med å få jobb eller bli tatt opp på en høyskole. Jeg mener at all affirmative action hjelper mennesker som er underkvalifiserte.
Dét er ikke bra for noen. Jeg har skrevet flere bøker om dette emnet som stort sett har fått positive reaksjoner. Men av og til hører jeg folk si at dette er løgn – at rasisme kan bare begås av hvite mennesker mot etniske minoriteter.
Men jeg føler at situasjonen er snudd på hodet; at det er hvite mennesker som nå blir marginalisert og demonisert.
Den eneste måten å oppnå et virkelig likestilt samfunn på, er å erkjenne at anti-hvit rasisme eksisterer, for du kan ikke kjempe mot noe før du er klar over det.
Jeg blir veldig forbauset når jeg hører om hvite mennesker som faller for dette og begynner å be om unnskyldning for at de er hvite. Det kan ikke falle meg inn å tvinge noen til å be om unnskyldning for hudfargen sin. Men det pågår stadig, og det må stoppes.
Rasisme er rasisme, uansett hvem den er rettet mot.
En delvis beskrivelse av boken på Amazon:
En kjent svart høyskoleprofessor sa: «Vi må utrydde hvite mennesker fra planeten.»
Stygge anti-hvite uttalelser som denne ville vært utenkelige for 20 år siden, men i dag har det å nedverdige hvite blitt en akseptabel del av amerikanernes liv.
«The War on Whites» avslører den anti-hvite raseretorikken som forgifter Amerika. Hvite blir stadig demonisert, marginalisert, stereotypert, nedverdiget og undertrykt.
Ed Brodow hevder at diskriminering av hvite er like ille som diskriminering av svarte og alle andre. Han sier at hvite mennesker er utsatt for rasisme og har rett til beskyttelse fra myndighetene like mye som alle andre grupper.
Under venstresidens perverse versjon av mangfold blir hvite demonisert som undertrykkere, og svarte mister makten når de blir fortalt at de er hjelpeløse, undertrykte ofre. Begge disse fenomenene bidrar til den sosiale oppløsningen av Amerika.
Bradow hevder at systemisk rasisme og «hvitt overherredømme» er myter skapt av Det demokratiske partiet.
Hans meninger støttes av ledende svarte tenkere, inkludert Thomas Sowell, Shelby Steele, Bob Woodson, Candace Owens, Larry Elder og John McWhorter.
Teksten er oversatt med tillatelse fra Ed Brodow. Hans kommentar var publisert i Newsweek: I am a White Man. I am the Victim of Racism.
Ed Brodow er en bestselgende forfatter av ti bøker, og i tillegg en konservativ politisk kommentator. Han er spaltist for American Thinker, Daily Caller, BizPacReview, Townhall, Newsmax og andre medier.
Brodows siste bok er «THE WAR ON WHITES: How Hating White People Became the New National Sport» (Hvordan hat overfor hvite mennesker ble en ny nasjonalsport).
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
