I 2018 reiste bare 11 prosent av jordas befolkning med fly. Og bare én prosent står for halvparten av klimautslippene fra flyreiser. 

Også i Norge er flyreisene ulikt fordelt: Cirka halvparten av oss reiste på ferietur i Europa med fly i 2018. 80 prosent av oss reiste ikke utenfor Europa, ifølge Marianne Aasen, forsker ved Cicero.

– Med den ujevne fordelingen av flyreiser som vi ser i Norge, blir det ofte en diskusjon om rettferdighet, sier Aasen til Forskning.no.

Hun publiserte nylig en studie om folks oppfatning av klima og fritidsreiser.

Aasen forteller at det fort blir en pekelek i retning «hvorfor skal jeg gjøre en innsats med å betale bompenger, når andre har råd til å fly på shopping til København flere ganger i året?»

Til nå har myndighetene stort sett regulert flytrafikken gjennom flyavgifter, som for eksempel flypassasjeravgiften i Norge.

Dette skal gjøre flyreisene dyrere, noe som skal føre til at færre flyr.

– I de fleste tilfeller har avgiftene vært ganske lave, og dermed har utslippseffekten heller ikke vært spesielt stor. Sannsynligvis må avgiften settes veldig høyt før det får stor effekt, sier Borgar Aamaas, forsker ved Cicero.

Framtiden i våre hender vil kutte utenlandsreisen for elever ved folkehøgskolene

Fremtiden i våre hender foreslår kvoter på flyreiser som et tiltak.

– Kvoter på flyreiser kan være et tiltak for å gi rettferdighet rundt en veldig forurensende aktivitet, sier Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender.

Riise sier kvoter kan sørge for at vi har et tak på hvor mye vi flyr og at det ikke like mye blir et personlig ansvar som i dag.

– Flate avgifter rammer alle, men dette tiltaket retter seg mot dem som flyr mest. 260.000 nordmenn har over ti utenlandsflyvninger i året, mens en million nordmenn flyr sjelden eller aldri. Da må politikken være rettferdig, sier hun.

Riise mener folk vil forstå en ordning med flykvoter.

– Hvis alternativet er at du og jeg må ta enda større klimakutt gjennom reduksjon i andre sektorer, slik som bolig, veitrafikk, kosthold, jordbruk og matproduksjon, energisparing og mye mer, tror jeg de to millionene med nordmenn som flyr én gang i året vil, være positive til en slik ordning, sier hun.

Borgar Aamaas, som også er forsker ved Cicero, synes spørsmålet om kvoter er spennende. Han ser likevel en del utfordringer.

– Når det gjelder kvoter, vil jeg vært mest interessert i løsninger som faktisk kutter utslipp, sier han.

Aamaas foreslår også noe av det samme som sin kollega Monica Guillen-Royo: rimelige flyavgifter på noen få reiser, men høyere avgifter jo mer du flyr.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.