At Kina sliter økonomisk, har ført til uro for at Beijing kommer til å føre en mer aggressiv linje overfor omverdenen. Men en svensk ekspert toner ned risikoen.

Flere indikatorer tyder på at Kinas økonomi befinner seg i en utsatt situasjon.

Stor ungdomsledighet, synkende priser på forbruksvarer og mindre eksport er alle faresignaler. I tillegg er det stor bekymring for landets sterkt gjeldstyngede eiendomssektor.

Nye tall viser at både forbruket og produksjonen ved landets fabrikker avtok ytterligere i juli til tross for myndighetenes løfte om å støtte bedrifter som sliter. Samtidig kom det ingen ny oversikt over ungdomsledigheten, som er et sensitivt tema i Kina, ifølge nyhetsbyrået AP.

For å håndtere den vanskelige situasjonen, overrasket Kinas sentralbank nylig med å senke flere renter.

De svake tallene ble også fulgt opp med publiseringen av en sterkt ideologisk tale fra president Xi Jinping. Her tar han til orde for at det må bygges en sterk sosialistisk og samlende ideologi. Samtidig hevder han at vestlige land får stadig større problemer fordi de er preget av «materialisme og åndelig fattigdom».

– Vi må opprettholde historisk tålmodighet og insistere på å gjøre en stødig og trinnvis framgang, sier Xi.

Talen ble publisert i Kommunistpartiets tidsskrift Qiushi bare timer etter at de økonomiske tallene ble gjort kjent tirsdag. Ifølge tidsskriftet ble den opprinnelig holdt i storbyen Chongqing i februar.

Spørsmålet er om det finnes en risiko for at regimet i Beijing kommer til å forsøke å avlede innbyggernes oppmerksomhet fra økonomien ved å opptre mer aggressivt i nærområdene.

Kina-kjenneren Niklas Swanström utelukker ikke at faren eksisterer, men han understreker at en eventuell militær konflikt mellom Kina og omverdenen kommer til å ha politiske årsaker, ikke økonomiske.

– Risikoen finnes, men samtidig har Kina fulgt nøye med på hvor hardt Russland er blitt rammet av sin angrepskrig i Ukraina. Det er et avskrekkende eksempel, sier Swanström, som er sjef ved Insitutet för säkerhets- og utveclingspolitik (ISDP) i Stockholm.

Han forteller at det fra militært hold i Kina er kommet tegn på at man innser at en militær konflikt med Taiwan – som anses som den største risikoen – vil koste landet dyrt. Hvorvidt den samme innsikten finnes i den politiske ledelsen, er uvisst.

– Ukraina har gjort Kina mindre tilbøyelig til å engasjere seg i store militære konflikter. Derimot tror jeg at det er sannsynlig at man vil få mindre konflikter i for eksempel Sør-Kinahavet, sier Swanström til nyhetsbyrået TT.

Men han understreker at det ikke er den svekkede kinesiske økonomien som vil være drivkraften bak militær aggresjon.

– Grunnen til en framtidig militær konflikt, vil være politisk og ikke økonomisk, sier han og nevner Taiwan som eksempel. Beveger den selvstyrte øya seg i feil retning sett fra Kinas ståsted, vil det kunne utløse en mer aggressiv linje.

Han tror resultatet i presidentvalget i Taiwan kommer til å få stor betydning i så måte. Valget holdes i januar 2024, og vinneren kommer til å avgjøre hvor konfronterende Taiwan velger å være overfor Kina.

Sittende president Tsai Ing-wen, som har ført Taiwan i nasjonalistisk retning, kan ikke søke gjenvalg for en tredje periode. Men hennes visepresident William Lai er ventet å stille i stedet. For få dager siden besøkte han USA, noe som fikk Kina til kalle ham en «bråkmaker fra ende til annen».

Taiwans tidligere president, Ma Ying-jeou, som tilhører opposisjonen, besøkte på sin side Kina i mars. Han ble dermed den første taiwanske president eller ekspresident som har besøkt det kinesiske fastlandet siden kommunistrevolusjonen i 1949.

Det var kommunistenes seier i den kinesiske borgerkrigen som førte til at den tapende part trakk seg tilbake til Taiwan og etablerte et eget styre der. Kina regner fortsatt den demokratisk styrte øya som en del av sitt territorium og har truet med maktbruk hvis taiwanske myndigheter erklærer formell uavhengighet.

Kinas sterke engasjement i fattigere land, både i form av investeringer og store utlån, har også gått på en smell.

– Kinas aggressive økonomiske bistand til mange afrikanske land får juling nå. Det kommer til å skape ustabilitet i disse landene. Tidligere ble det sagt at Kina hadde ubegrensede valutareserver, men det har de ikke, sier Swanström.

– Kina har gjort mange dårlige investeringer, og i lys av en svakere økonomi kommer det til å få betydning for deres internasjonale engasjement, føyer han til.

Blant landene som sliter med å tilbakebetale milliardgjeld til Kina, er Sri Lanka og Zambia. Eksperter spår at hvis ikke kinesiske myndigheter viser vilje til å ettergi noe av gjelden til fattige land, kan det oppstå en bølge av mislighold og politisk kaos.

Et annet dilemma for Kina er infrastrukturprosjektet «Den nye silkeveien», som Xi Jinping har lagt mye prestisje i, men som ifølge Swanström også sliter i motbakke.

Italia er det eneste G7-medlemmet og store vestlige landet som har valgt å delta i prosjektet. Men i juli kom det signaler om at den italienske regjeringen tenker å trekke seg.

– Jeg tror at flere land kommer til å gå ut ettersom prosjektet ikke leverer. Kina lovet mye, men har holdt veldig lite, sier Swanström og legger til:

– Italia har gjort en risikovurdering av at kostnadene overfor USA og Europa er altfor store. Og inntektene fra Kina er nærmest ikke-eksisterende. Derfor anser Italia at det ikke er verdt å være med i prosjektet lenger. Det er et sunt politisk trekk.

Ifølge Italias statsminister Giorgia Meloni kommer regjeringen med en endelig beslutning i desember.

(©NTB)