Jens Stoltenberg intervjues under Arendalsuka 2023.  Foto: Heiko Junge / NTB

Nato står fast på sin holdning om at fortsatt militær støtte til Ukraina er veien til varig fred, ifølge Jens Stoltenberg.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er denne uken på Norgesbesøk, og deltar under det politiske arrangementet Arendalsuka.

Her ble han torsdag intervjuet av Harald Stanghelle om Ukraina-situasjonen, og han ga sine oppdateringer om Natos holdning til spørsmålet.

Stoltenberg understreket at Natos politikk er uendret, og Nato støtter Ukraina innenfor de internasjonalt anerkjente grensene Ukraina har.

NTB-Fredrik Moen Gabrielsen og Ole Henrik Tveten melder som saken.

– Måten å oppnå det på er å støtte Ukraina militært. Ønsker man en varig, rettferdig fred, så er det militær støtte til Ukraina som er veien dit. Det er det ingen tvil om, sier Stoltenberg.

Han ble også spurt om uttalelsene til sin stabssjef Stian Jenssen, som tidligere denne uka uttalte at en løsning på krigen kan være at Ukraina gir opp territorium, og får et Nato-medlemskap i retur.

Uttalelsen vekket en viss oppsikt internasjonalt, og ukrainske myndigheter reagerte. Jenssen har i etterkant nyansert uttalelsen og sagt at uttalelsen ble feil.

Fredsforhandlinger kan bare skje når Ukraina er klar til det

Det har vært en del snakk om fredsforhandlinger, og at partene bør komme sammen og finne en vei ut av krisen.

Men slike betraktninger har så langt i all hovedsak kommet fra alle andre hold enn fra de involverte selv, nemlig Russland og Ukraina.

Det er eksempelvis en del som har tatt til orde for at Ukraina bør gi bort deler av landet sitt, for at Russland kan bli tilfredse og stanse sin krigføring.

Stoltenberg har imidlertid begrenset tro på forhandlinger i dagens situasjon:

– Det er én måte å ende denne krigen på, og det er at Russland slutter sin angrepskrig, sier Stoltenberg.

Og det er kun Ukraina som kan bestemme når forutsetningene for fredsforhandlinger er til stede, og hva som er akseptable løsninger for landet påpeker han.

– Vår oppgave er å støtte dem, sier Nato-sjefen.

Han understreker at det er viktig å ikke forveksle nederlag med fred:

– Vi kunne hatt fred 9. april 1940 om vi ikke hadde stått opp mot den tyske invasjonen. Det er fordi vi ønsker en fred som er rettferdig og varig at det er krevende, sier Stoltenberg.

– Livsfarlig for Norge

Han er tydelig på at stormakter som Russland ikke har rett på interessesfærer og på å bestemme hva små naboland skal gjøre.

– Den ideen om at det er en provokasjon mot Russland at Litauen og Latvia er medlem av Nato, som noen mener og dermed unnskylder Russlands atferd, det er en livsfarlig tanke, sier han.

Han peker på at disse landene ikke vil være en del av Russland, men at de ønsker selvstendighet og demokrati.

– Hvis Norge begynner å si at små land som grenser til Russland, ikke har krav på selvstendighet, da må du se på kartet én gang til – for da ender du et veldig farlig sted.

– Disse prinsippene handler også om vår sikkerhet, understreker han.

Mener Russlands mål er uendret

Og det er ingenting som tyder på at Russland har gitt opp målet om full kontroll i Ukraina, sier Stoltenberg.

– Jeg er veldig forsiktig med å si så mye om hvordan de tenker i Moskva. Det finnes ulike analyser og tegn på litt ulike type tenkning. Det vi må forholde oss til er det de faktisk gjør. Og det er ingenting i hva de faktisk gjør som tyder på at de har gitt opp målet om å ta kontroll over Ukraina.

– Det kan godt hende at de reflekterer i Moskva over at de har hatt mindre militær fremgang enn de regnet med og trodde.

– Men jeg er helt sikker på at dersom de ser en mulighet til vinne fram militært og ta kontroll over hele Ukraina, så gjør de det, avslutter Natos generalsekretær.

Gode bøker fra Document! Bestill i dag:

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document: