«Det smarteste er å avvikle norsk oljeproduksjon. Å utvikle heller enn å avvikle norsk sokkel er en oppskrift på økonomisk trøbbel.» Dette er ikke et utspill fra MDG, men en kronikk av finansredaktør i DN, Terje Erikstad.

Det er nesten så man ikke tror hva man leser i Dagens Næringsliv om dagen

Erikstad starter med å innrømme at produksjonen av gass og olje er Norges viktigste næring.

Aldri har utvinningen av fossil energi vært mer lukrativ for Norge enn i 2022. Den russiske krigføringen mot Ukraina bidro til ekstreme priser, spesielt på naturgass. Verdiskapingen fra oljevirksomheten ble rekordhøye 2000 milliarder kroner.

Den fossile gullgraven bidro med hele 37 prosent av verdiskapningen i Norge i 2022. I årets første kvartal er andelen 26 prosent.

Er det ikke den komplette galskap å argumentere for at oljevirksomheten bør avvikles? Jo, hvis man forutsetter at verden vil etterspørre olje i store mengder i mange år fremover.

Mener finansredaktøren i en næringslivsavis at det finnes noe som kan erstatte olje og gass de nærmeste tiårene? Tross alt skriver han selv at etterspørselen etter olje aldri har vært større enn i 2023.

Men så var det denne klimaaktivismen, da.

Forbruket av fossil energi må imidlertid reduseres dramatisk hvis verden skal nå målet i Parisavtalen om å holde økningen i temperatur under to grader.

Så antar Erikstad at dette faktisk vil bli en realitet, som om Saudi-Arabia, Nigeria, Venezuela, Russland og Iran har planer om å drepe sine egne gullkalver.

Hvis Norge skal holde sin andel på i underkant av to prosent av global oljeproduksjon tilsvarer det rundt 390 tusen fat råolje per dag fra norsk sokkel i 2050.

Dette kan Johan Sverdrup-feltet stå for alene, mener finansredaktøren.

Johan Sverdrup-feltet kan sannsynligvis alene produsere den oljen som verden trenger fra Norge.

For det første: Poenget med å produsere olje og gass er ikke å redde verden, men å sørge for en god norsk økonomi. Erikstad høres ut som en politiker.

Han stiller spørsmålet om hva som vil bli de økonomiske konsekvensene for Norge hvis man reduserer oljeproduksjonen med 80 prosent.

Norge vil bli et fattigere land når vår mest lønnsomme næring bygges ned. Men de negative konsekvensene av denne uunngåelige konklusjonen kan reduseres med god økonomisk politikk.

Erikstad lever i Neverland. Hvem i all verden skal sørge for «god økonomisk politikk?» Hverken Støre eller Solberg har noe å vise til i så måte, og dette er de to mulige statsministrene etter neste stortingsvalg.

Den nye oljen glimrer med sitt fravær, selv om enkelte i 2015 hevdet at asylsøkere ville bli en gullgruve. Det er vel nesten ikke mulig å bomme mer. Kunst og ølbrygging skal også bli den nye oljen, har enkelte spådd. Ren fantasi, selvsagt.

Hva skal vi leve av etter oljen? Er ikke dét åpenbart?

Erikstad viser til en rapport fra IMF, som hevder at det er avgjørende at politikerne gir «klare og konsistente signaler, slik at en nedgang i produksjonen av fossil produksjon er vel forutsett».

Hvis lille Norge legger ned hele oljeproduksjonen vil vi bli et ekstremt fattig land på kort tid, og vår lille oljeproduksjon vil umiddelbart erstattes av andre land. Verden formelig skriker etter energi, og de såkalte fornybare prosjektene viser seg både ekstremt kostbare, miljøfiendtlige og ustabile.

Effekten på utslipp av klimagasser vil bli ubetydelige, og selv om Norge kan pynte på sitt eget klimaregnskap har vi fortsatt ikke en helt egen atmosfære.

Hårek Hansen er politisk rådgiver for FrP, og skriver på Facebook:

– Tror toppen av absurditet er nådd når en «finansredaktør» i en norsk «næringslivsavis» får seg til å skrive noe slikt.

Øystein Sjølie er høgskolelektor ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Handelshøgskolen Innlandet, og en meget habil økonom. Han skriver i en kommentar:

– Selv til Erikstad å være var dette usedvanlig svakt.

Har DN blitt en aktør for MDG? Spørsmålet er åpent, etter at DNs nye stjernekommentator Anne Rokkan i går hyller «geniet» Lan Marie Berg.

Hun skryter av at Berg så mulighetene ved havvind, noe hun ble latterliggjort for av Anders Magnus i 2015. Men det var Berg som fikk rett, mener Rokkan.

Åtte år senere, i mars i år, lanserte imidlertid regjeringen sin ambisjon om å bygge 1500 havvindturbiner innen 2040. Estimert produksjonskapasitet er 120 TWh hvert år.

Hva med kostnadene? Hvor er lønnsomheten? Hva med de naturkatastrofene havvind vil skape? Rokkan teller TWh, men ignorerer kroner og øre, nokså sjokkerende av en kommentator i en finansavis.

Utbygging av havvind mye dyrere enn antatt

Hun peker på undersøkelser før valget i 2021, hvor 30 prosent oppga klima som sin egen sak.

Likevel stemte bare 3,9 prosent av dem på MDG, til tross for en sommer preget av dystopiske klimarapporter og «Kode Rød».

I sommer har nordmenn flyktet hjem fra branninferno på charterturer, mens halve Hønefoss står under vann. Vil det utgjøre noen forskjell?

Det finnes ingen beviser for at hverken flommer eller branner skyldes klimaendringer. Faktisk er antallet branner på synkende nivå, noe Document har omtalt.

«Kode Rød» var vel kun en av mange slengbemerkninger fra FNs generalsekretær António Guterres. I år er det ikke lenger «Kode Rød», for nå koker faktisk kloden, ifølge den sosialistiske FN-sjefen.

Hvem gidder å abonnere på en finansavis hvis man kan finne de samme argumentene i partiprogrammet til MDG?

Les også:

Det er ikke klima­endringer som setter skogene i brann

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!