Polens regjering vil ha folkeavstemning og blant annet be velgerne ta stilling til om den nye grensemuren mot Belarus skal rives eller bli stående, og om Polen skal akseptere EUs tvang om å motta migranter.
Grensemuren ble startet da Belarus forsøkte å oversvømme Polen med ikke-vestlige migranter, og er nå forsterket som følge av krigen i Ukraina. Det har tidligere versert påstander om at Wagner-gruppen planla å bevege seg inn i Polen, noe som førte til at Polen sendte ekstra tropper til grenseområdet.
Velgerne må også ta stilling til om Polen skal nekte eller tillate å ta imot flyktninger i tråd med pålegg fra EU, om statlige virksomheter skal tillates privatisert, og om pensjonsalderen skal heves. (NTB)
Det konservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) har hatt makten siden 2015, og håper at tilbudet om å overlate makten i viktige spørsmål vil sørge for at de beholder kontrollen i Polen.
Det er nasjonalforsamlingen som avgjør om det skal avholdes slike folkeavstemninger, men siden PiS har flertall i parlamentet regnes dette som en formalitet.
Opposisjonen raser, og mener de foreslåtte spørsmålene i de aktuelle folkeavstemningene er tilpasset de interessene PiS har.
PiS pustes imidlertid i ryggen av det største opposisjonspartiet, det liberale Borgerplattformen (PO), og folkeavstemningen blir sett på som et ledd i et forsøk på å diskreditere utfordrerne.
Opposisjonen kaller spørsmålene regjeringen vil stille, for ledende og oppfordrer velgerne til å boikotte en slik eventuell folkeavstemning.
Uansett er det åpenbart at PiS tar en viss risiko her. I de store byene er det, som i resten av Europa, mange som støtter mer venstrevridd politikk. PiS har sin styrke på landsbygdene.
Folkeavstemningene planlegges å bli utført i forbindelse med det polske parlamentsvalget 15. oktober.