John Martin Johansen 
Det er en vanlig antagelse at borgere i et demokrati har en plikt til å bruke sin stemmerett.
Stemmerett som fenomen er knyttet til demokratiske styreformer og demokratiske forestillinger. Tanken er at de som blir berørt av avgjørelser, bør ha rett til å være med på å påvirke disse.
NRK kjører i disse dager en kampanje for å få folk til å stemme. Men er det egentlig en moralsk plikt å stemme?
Det er ingen borgerplikt å stemme, og det faktum at de fleste borgere ikke forstår seg på politikk reiser et naturlig spørsmål:
Bør så mange borgere som mulig delta i valg og bruke sin stemmerett?
Det er en utbredt antagelse at borgere i et demokrati har en moralsk plikt til å stemme fordi en høy grad av politisk deltagelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati og dets legitimitet.
Men selv om borgere i et demokrati har en juridisk rett til å stemme, har de ingen moralsk plikt til å stemme eller bruke sin stemmerett.
Vi vet at vårt demokratiske system består av politikere og politiske partier som du får lov til å stemme på, for at disse så skal ta avgjørelser på dine vegne.
Anthony Downs, som var en amerikansk akademiker og spesialist i offentlig politikk og offentlig forvaltning, betraktet demokratiet som et marked, hvor politikere og politiske partier konkurrerer om velgernes stemmer med det formål å oppnå den inntekt, prestisje og makt som følger med politiske posisjoner og det å styre en stat.
Med dette i baktankene kan det kanskje være lurt å vurdere hvorvidt demokratiet i Norge egentlig er et godt demokrati.
En utbredt bruk av folkeavstemninger slik Sveits for eksempel har, er en langt mer demokratisk måte å styre et land på.
Slik situasjonen er i Norge, med politikere som til stadighet blir tatt i kameraderi, løgner, svindel og tyveri, så må man nesten stille seg spørsmålet hvorvidt man gjør seg selv og andre en bjørnetjeneste ved å avlegge stemme ved valg.
Vi får høre at det å stemme er en menneskerettighet, og at vi må gjøre vår borgerplikt. Sammenhengen mellom det å gjøre sin plikt og heve sin rett, skal altså være et uttrykk for at det er en forbindelse mellom plikt og rett.
Vi er naturligvis ikke pålagt å stemme ved valg. Stemmeretten er utelukkende det som ordet sier – en rett.
Gro Harlem Brundtland: – Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt
Det er lenge siden borgervæpningens tid, men tankegangen er at skal en kreve noe av samfunnet, må en først yte noe, det vil si stemme.
Spørsmålet man må stille seg er om dette systemet egentlig er det beste for alle, eller om det er det beste for de som blir valgt.
I vår digitale tidsalder er nødvendigheten av politikere minimal. Det holder med et embetsverk som består av fagfolk i de respektive departementene, og som kan sette ut i livet de avgjørelser borgerne tar via elektroniske folkeavstemninger.
De som desperat forteller deg at du må bruke din stemmerett, er de som har noe å tjene på dette. De sier det ikke fordi det er til det beste for deg eller andre, men utelukkende for dem selv.
På bakgrunn av dette vil jeg hevde at man faktisk har en moralsk plikt til å la være å stemme, slik at diskusjonen om direkte folkeavstemninger kan komme mer opp til overflaten.
Det er reelt demokrati, og ikke slik det er i Norge, hvor folket for eksempel fikk to sjanser av politikerne, med Gro Harlem Brundtland i spissen for den siste, til å stemme Norge inn i EU. Når folket sa nei, så fant bare politikerne bakveier via forpliktende avtaler til å få meldt oss inn allikevel.
Dette er ikke et godt system, og norske borgere burde hatt en lov som beskytter dem mot korrupte politikere som selger ut land og strand kun fordi det gagner dem selv.
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
