Føderalt tysk politi kontrollerer en mann ved Alexanderplatz-stasjonen i Berlin den 28. juli 2023. Foto: Paul Zinken / DPA via AP / NTB.

Politiet i Berlin har identifisert nærmere 600 medlemmer av utenlandske kriminelle klaner, men myndighetene i byen får knapt deportert noen av dem. For personene det gjelder, er enten tyske statsborgere, har ukjent opphav eller kommer fra land som ikke vil ha dem tilbake.

Det går frem av en situasjonsrapport fra Berlin-politiet som Die Welt har fått tilgang til.

Den organiserte kriminaliteten har festet ytterligere grep om den tyske hovedstaden, heter det i rapporten, som spesielt har identifisert 872 forbrytelser knyttet til klankriminalitet. Et spesielt aktivt medlem av en kjent kriminell familie pådro seg 43 siktelser bare i fjor, herunder ran, tyverier og hvitvaskin.

Av alle registrerte gjerningspersoner i Berlin i fjor var i alt 303 personer assosiert med klankriminalitet. 52 mistenkte var siktet for fem eller flere forbrytelser.

Tysklands innenriksminister Nancy Faeser ønsker å deportere ikke bare klanmedlemmene selv, men også deres familiemedlemmer. Men selv blant de som har registrerte forbrytelser, er det knapt mulig å transportere noen ut av Tyskland.

Ifølge situasjonsrapporten har 260 av dem tysk statsborgerskap. 109 har uavklart nasjonalitet, og 87 er libanesiske.

Men de klankriminelles opphavsland aksepterer bare unntaksvis å ta imot egne borgere når Tyskland ønsker å deportere dem.

Klankriminaliteten infiltrerer også den legale økonomien:

Etterforskerne har gitt særlig oppmerksomhet til leiebilbransjen. Ifølge dem er det rundt 60 leiebilfirmaer i Berlin som er assosiert med klankriminalitet. Disse kjøretøyene skal ha blitt brukt spesielt til å utføre straffbare handlinger. Uklare opplysninger om eierskapet til kjøretøyene og manglende dokumentasjon legger til rette for det.

Politiet knytter også klankriminelle til islamistmiljøer. Etterforskningskilder som Die Welt har snakket med, sier at kriminaliteten finansierer radikale islamister.

Berlins innenrikssenator Iris Spranger ønsker seg nye virkemidler i kampen mot den organiserte kriminaliteten, og etterlyser nye lover inspirert av italienske myndigheters bekjempelse av mafiakriminalitet.

Spranger peker spesielt på hvordan Italia har snudd bevisbyrden når man oppdager en person uten inntekter som gjør dyre eiendomskjøp. Dersom vedkommende ikke kan bevise at kjøpet ble gjort med penger som var skaffet til veie på lovlig vis, blir eiendommen konfiskert av staten.

Fengsel virker ikke avskrekkende på klankriminelle, derfor må man gå etter pengene, mener Spranger.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.