Arshad Jamil er styremedlem og dialogansvarlig i Muslimsk Dialognettverk. Men er han virkelig ute etter dialog, eller følger han sin religions krav om at alle skal underkaste seg? En kommentar i Nettavisen tyder på det siste.
Han starter friskt, og nevner både Philip Manshaus og Anders Behring Breivik. Førstnevnte angrep riktignok en moské, men ingen muslimer ble drept. Ofrene på Utøya var i hovedsak nordmenn, men det var selvsagt muslimer tilstede på AUF-konferansen i 2011. Et muslimsk brødrepar gjorde også motstand mot terroristen, hvis jeg husker riktig.
Man skal ikke undervurdere disse handlingene. Men det er interessant at Jamil ikke virker interessert i å ha en dialog om fatwaen mot Salman Rushdie, de utallige terrorangrepene Europa har opplevd i islams navn, de enorme mengdene med voldtekter, gjengvoldtekter, vold, skytinger, sprengninger og knivstikking.
Bataclan, Nice, Charlie Hebdo, Stockholm, London, Manchester, Spania, Belgia, you name it. Men dette vil ikke Jamil ha en dialog om. Neppe om skillet mellom kvinner og menn i moskeene heller. Dialog med islam fører oss kun mot underkastelse, for de firer ikke på en millimeter.
Hva med IS, som selv sunniislams høyeste lærested al Azhar i Egypt ikke kunne si opptrådte uislamsk? IS nevnes ikke av Jamil, ei heller Taliban.
I kjølvannet av debatten rundt koranbrenninger og ytringsfrihet, er dagen en viktig anledning til å minne oss på hvorfor vi må stå sammen mot hatefulle holdninger og handlinger.
Terror skjer aldri uten hat i bunn og vi må ikke glemme at det er mennesker som er ofre. Johanne Zhangia Ihle Hansen ble drept av sin bror fordi hatet hadde gått for langt.
For disse islamaktivistene er underkastelse målet med den såkalte dialogen. Det er derfor ingen dialog om kvinners plass i moskeene, og homofiles rettigheter, om holdninger overfor jøder og om tyranniet som ayatollahene innfører overfor sin befolkning.
De har støtte fra mektige mennesker, som Barack Obama. I en berømt uttalelse sa Obama følgende:
«The Future Must Not Belong To Those Who Slander the Prophet of Islam.»
Frykten er at Obama får rett.
Jøder og kristne kan overleve i en islamistisk stat, som såkalte dhimmier. Den danske og svenske regjeringen er godt på vei i den retning.
Personlig er jeg ateist, og da er det konvertering eller døden som er valget. Og jeg konverterer pokker ikke til den mest ondskapsfulle og latterlige ideologien vi har sett, ved siden av nazismen og kommunismen.
Nazistene og islamske ledere samarbeidet godt under den andre verdenskrig, siden begge grupper elsket tanken om å drepe jøder. Dette er trolig ikke en del av den dialogen Jamil ber om.
Gjennom terroren lyktes Philipp Manshaus med å spre frykt, særlig blant muslimer og andre minoriteter. Når drap og terror rammer, rammes vi alle.
Vel, det samme kan man si om all den grove kriminaliteten som gjør at jenter ikke tør å gå alene i Oslo sentrum på kveldstid. Eller svenske kvinner som måtte ha politieskorte for å ta seg en joggetur på den svenske landsbygda. Eller foreldre som opplevde at muslimsk pøbel kastet småunger i vannet på en innsjø, uten å ane om ungene på 5-6 år kunne svømme. Dette skjedde ikke i Stockholm, men i en liten og tidligere idyllisk svensk landsby, helt til asylmottaket kom.
Terrorangrepet mot Al Noor moskeen og drapet på Johanne skjedde ikke i et politisk vakuum.
«Tankegodset bak», altså. Riktignok nevner Jamil terrorister som Brenton Tarrant og Breivik, men det er åpenbart at han mener ansvaret ligger på alle som ikke jubler over masseinnvandringen.
Jamil skriver svart på hvitt at ytringsfriheten innskrenker minoriteters ytringsfrihet. Han begrunner sin doublespeak med at minoriteter er preget av frykt.
Som ikke voldtektsofre lever i frykt. Hva med de opp mot 100.000 unge britiske jentene som ble serievoldtatt i årevis, hovedsakelig av pakistanske muslimer? Skal vi ha en «dialog» om dette, Jamil? Hvis man skal bruke den samme logikken som islamistene, så er faktis Jamil medskyldig i disse grusomme overgrepene, på grunn av sitt «tankegods». Men så idiotisk er ikke undertegnede. Alle har ansvar for sine egne handlinger, noe som klanideologien islam ikke virker å hverken forstå eller akseptere.
Når det formidles et iboende ønske om å fjerne en minoritet fra samfunnet og utrydde en hel religion, bør varsellampene blinke for oss alle.
Man utrydder ikke en hel religion ved noen provokasjoner, som å brenne en koran man har kjøpt selv (det er bevisst at jeg ikke verdsetter makkverket med en stor bokstav).
Men i islamske land utryddes faktisk religioner. Where are your jews? Hvor mange kirker er det i Saudi-Arabia? Hva med bahaiene i Iran, som henrettet over 200 bahaier mellom 1978 og 1998? Dette lærte jeg skammelig nok først av min eldste sønns første barnehagesjef, som hadde flyktet til Norge med hele familien.
Vi i Muslimsk Dialognettverk kan fortsette å gjøre vår del ved å oppfordre våre egne trosfeller til å ignorere koranbrenninger og la hatet stå alene.
Tror Jamil at en slik artikkel begrenser konflikten? Ordet «islamofobi» nevnes, som om det er en mental sykdom å frykte islam.
Som avdøde Christopher Hitchens sa det:
Islamophobia is a word created by fascists, and used by cowards, to manipulate morons.
Islamofobi er et ord skapt av fascister, brukt av feiginger for å manipulere idioter.
Se på de 57 landene i OIC. Hvor vil du flytte? Hvorfor rømmer folk fra islamske land for å bosette seg hos oss, som har en kultur og verdier de åpenbart avskyr? Follow the money, sier jeg bare, og pengene renner ut. Det er vanskelig å vite nøyaktige kostnader, men det har trolig passert minst 200 milliarder kroner i året. Hvem betaler? Oss «islamofober».
Det er slik vi kan dempe frustrasjon og aggresjon fra de som rammes hardest og motvirke utenforskap. Det er slik vi unngår å skape et vi-mot-dem-samfunn.
Vi-mot-dem-samfunnet er en realitet, selv på fotballbanen blir våre unger utsatt for vold av unge muslimer. Skal vi ha en dialog om dette, Jamil?
Lily Bandehy er en mangeårig kritiker av islam, og hun er ikke spesielt imponert over kommentarene til Jamil. Jeg siterer noen utdrag av det hun skriver på Facebook, resten kan leses via denne lenken.
Arshad snakker om mennesker! Hvem blir definert som menneske? Er en ex-muslim et menneske i islam, er en homofil et menneske i islam? Er en vantro eller ateist et menneske i islam?Er kvinner menneske i islam, med samme rettigheter som du har?
Nei, Arshad: Du kan spille din offerrolle som du vil, men jeg tror nordmenn har våknet.
Islam er «fredens religion», messes det. Mangfold er vår styrke, sier papegøyene. Men islam betyr underkastelse. Riktignok er målet «fred», slik de definerer fred.
Det er bare ett lite problem. Muslimer deler opp verden i dar-al-islam (islams hus) og dar-al-harb (krigens hus). Når islam overvinner hele verden, så oppstår denne herlige freden som dar-al-islam tilbyr. Det betyr at vi, som foreløpig bor i dar-al-harb, må regne med eskalerende vold og terror.
Militært sett har de selvsagt ingen sjanse til å overvinne Vesten. Men med våre hjelpeløse politikere som ser på sivilisatorisk selvmord som et liberalt fremskritt, så er islam på god vei.
Dette kan ikke ende godt, og en dialog med Jamil er rett og slett totalt bortkastet tid.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.