Regjeringen trosser både Stortinget og sine egne lokalpolitikere på Melkøya. Er de helt koblet fra virkeligheten? Dette spørsmålet stiller kommentator Hilde Øvrebekk i Aftenbladet.

«Dette er en historisk dag for Finnmark og Norge, og det vil gi muligheter for hele Nord-Norge», sa Støre på pressekonferansen tirsdag hvor han bekreftet at galskapen har ingen ende, og at Melkøya skal elektrifiseres. Ved hans side sto finansminister Vedum og olje- og energiminister Aasland.

Egentlig burde alle tre gå under tittelen klimaminister, siden dette virker å være det som betyr absolutt mest for den sittende regjering.

Debatten om elektrifisering av Melkøya har vært intens, og et flertall på Stortinget sa i utgangspunktet nei. Flertallet ville heller satse på karbonfangst og -lagring, også en relativt dårlig idé, men det ville i alle fall redde husholdninger og næringsliv i nord.

Men alt dette har regjeringen valgt å fullstendig overse. Uten at det er lagt fram noe alternativ eller at lokalpolitikere fra Nord-Norge har blitt lyttet til.

Ap-delen klarte først å få Sp til å godkjenne et brudd på Hurdalsplattformen, og unnskyldningen til Vedum for sviket var at siden regjeringen skulle bygge ut masse ny strømproduksjon, så var elektrifiseringen uproblematisk, og strømprisene i nord vil ikke bli påvirket.

Støre bekrefter elektrifisering av Melkøya

Høyre spiller med

Er det noen som tror på dette? Ja da, Høyre svelger det rått.

Derfor kom det tirsdag også et såkalt kraft- og industriløft i Finnmark. Dette var også kravet fra Høyre for at de skulle gå med på å elektrifisere Melkøya.

Hvor skal denne strømmen komme fra? Regjeringen er så kunnskapsløs at det trolig dreier seg om massiv satsning på såkalt fornybar kraft, altså vindindustri på land og til havs.

På land vil dette føre til voldsom motstand og trolig en ny og utvidet krig mot reindriftssamene etter den pågående Fosen-skandalen. Til havs vil fiskerne protestere, det samme gjelder naturvernere som synes fugler også fortjener å leve.

I tillegg produserer vindturbiner kraft bare maks en tredjedel av tiden. Hvor skal Finnmark og Troms få strøm fra de to tredjedelene av periodene det ikke blåser?

Det er bra med utbygging av både kraft og nett i Nord-Norge. Men forutsetningen er feil når det er utløst av et politisk vedtak som betyr at kraften som allerede er der, forsvinner.

Equinor har reservert 400 megawatt for å sikre seg nok kraft og kapasitet til elektrifiseringen. Det betyr at denne kraften er låst i seks år fremover.

Problemet med denne «pakken» er at den ikke er realistisk, verken i tidsperspektiv eller i gjennomførbarhet.

Planen er at Melkøya skal være elektrifisert fra 2030. Dette er fullstendig urealistisk, det er tross alt bare litt over seks år til. Og den ustabile vindkraftutbyggingen vil uansett ikke være klar så raskt. Forurensende solceller fra Kina vil ikke gi noe som helst energi store deler av året så langt nord, særlig ikke om vinteren når solen ikke viser seg.

Akkurat på vinteren, når det er som kaldest, blåser det også vanligvis lite. Nord-Norge står overfor en katastrofe fordi klimahysteri og et klimatiltak som trolig vil øke disse hersens utslippene de er så redd for.

Det viktigste argumentet synes å være at elektrifiseringen kan kutte 850.000 tonn CO₂ per år.

Og kanskje dette pynter på norske utslippstall, men det kutter ikke globale utslipp. Dette har også vært ett av argumentene for å utrede alternativer for Melkøya.

Øvrebekk peker på at selv klimaforsker Asbjørn Torvanger i Cicero er kritisk, siden elektrifiseringen kun vil medføre at «det tyter ut en annen plass i systemet i form av klimautslipp, for eksempel ved at Tyskland må produsere mer kraft basert på kull».

Også Torvanger forstår at det Europa skriker etter, er regulerbar kraft, det vil i praksis si gass, olje, kjernekraft og kull. Men klimaforsker Torvanger vil ha mer stabil fornybar kraft.

Ja vel? Skal vi bygge demninger langs alle elvene i Nord-Norge? Kjernekraft er jo regjeringen lite villig til å vurdere, ser det ut til. Kjernekraft er strengt tatt ikke fornybar, men den er relativt utslippsfri og krever få inngrep i naturen.

Strømkundene får uansett regningen for utbyggingen av strømnettet. Skattebetalerne må finansiere de 13 milliardene (før overskridelser) som prosjektet vil koste. I tillegg kommer de enorme kostnadene av å doble strømtilgangen i nord.

Velgerne i nord har allerede begynt å reagere.

I Nord-Norge risikerer begge partier nå at enda flere velgere snur ryggen til dem. Utmeldingene fra partiene lokalt har allerede startet.

Man kan jo derfor spørre seg, igjen, om denne regjeringen lever fullstendig i sin egen boble.

Aftenbladet fortsetter, med Hilde Øvrebekk i spissen, å komme med sterk kritikk av regjeringens hodeløse klimatiltak. På lederplass i dag fortsetter kritikken.

Lederskribenten spør seg hvem som står bak avgjørelsene som påfører strømkunder og skattebetalere voldsomme kostnader. Hvem er det regjeringen lytter til?

Bak disse beslutningene ligger et maktkonglomerat bestående av NHO, LO, næringslivskjemper og lobby- og interesseorganisasjoner. Disse synes å få mer og mer innflytelse over den politikken som føres i regjering, spesielt av Ap. Men også over Høyres energi- og næringspolitikk.

Som Document har skrevet gjentatte ganger, skriver også Aftenbladet i klartekst hva som er motivasjonen:

Det handler også ofte om såkalt tilkaringsvirksomhet, der målet er å kare til seg så mye som mulig av offentlige midler til egen virksomhet. Med en fortelling om at dette er en del av det grønne skiftet eller at det er nødvendig for å nå klimamålene, og med lovnader om arbeidsplasser.

Når politikerne heller følger makten, pengene og enkelte særinteresser, risikerer de samtidig å skape både politikerforakt og en mistro til både det grønne skiftet og klimapolitikk.

Politikernes jobb er å stille kritiske spørsmål til lobbyister og griske folk i næringslivet. Men alle spiller det samme spillet, og det er, som Aftenbladet nevner, ingen hjelp å få hverken fra NHO eller LO. De deltar aktivt i det skitne spillet.

Politikerne må evne å sette et klart skille mellom samfunnets og fellesskapets behov og interesser og det som er rene næringsinteresser.

Med dagens politikk er det dessverre ikke sånn.

Resultatet virker som hentet rett ut av Agenda 2030 og ideene til World Economic Forum, denne gangen skreddersydd for Nord-Norge:

«You will own nothing, and you will be happy.»

En frakoblet regjering
Maktens spill

Les også:

Utbygging av havvind mye dyrere enn antatt

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!