Tror du på Åslaug Haga når hun sier at naturen kan tilbakeføres igjen når vindturbinene har gjort nytten sin? Enorme sprengningsarbeider, mikroplast og oljer ut i naturen, og tusener av fugler drepes. Vil ditt kommunestyre si «ja» til vindkraft etter høstens valg?
En vindturbin har en estimert levetid på rundt 30 år. Deretter (eller kan hende lenge før, litt avhengig av hva slags værforhold turbinen er plassert i) regner man ikke med at vindturbinene skal produsere strøm lenger.
Åslaug Haga i «Fornybar Norge» sier i fullt alvor at når vindkraftparkene ikke lenger skal stå til tjeneste, da ryddes det opp, og hun sier:
«Natur blir tilbakeført etter anleggsperioden, for å holde arealbruken nede. Materialer og infrastruktur blir gjenbrukt.»
Men er dette i det hele tatt troverdig når du ser på bildene til denne saken av hva anleggsarbeidet gjør med naturen der vindkraftparker plasseres?
Er det så enkelt at Haga & co. «limer sammen» det som er sprengt, renser opp i naturen av det som foreligger av mikroplast, smøre- og hydraulikkoljer og resirkulerer betong, plast og metall fra vindkraftparkene?
Les mer: Naturvernforbundet spår et nytt Fosen i Finnmark
Vil lokke politikere lokalt
Når vindkraftambassadør Haga snakker om vindkraftparker, er det utelukkende pluss-siden ved slike anlegg hun snakker om. Åpenbart er det hun sier, i tråd med hva vi ser og hører fra politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, som også tyr til samme lettvinte formuleringer.
De to nevnte partilederne for henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet kan ikke få fortgang nok i vindkraft-utbyggingen. Selv om de begge snakker om at Norge får «våtere, villere og varmere vær» i disse tider, når regnværet «Hans» har vært i Norge, er det ikke vannkraft det snakkes høyt om, men «Haga-kraft» og tusenvis av vindturbiner på land og hav.
Åslaug Haga har følgende villedende beskjed å komme med knyttet til at enkelte kommuner har takket ja til vindkraftparker, og at kommuner nå selv skal få bestemme om de skal ha vindkraftparker eller ei:
«En viktig grunn er at vindkraftanlegg er blitt kommunale pengemaskiner. Med dagens skattesystem kan en vertskommune ta inn rundt 900.000 kroner i året på en ny vindturbin.
Det tilsvarer en lærerstilling og vel så det. Så kan man gange opp: 10 turbiner gir 9 millioner kroner i kommunekassa – i året. 20 turbiner det dobbelte av dette.
For ni millioner kroner får man om lag fire lærere, fire hjemmesykepleiere og tre pedagoger til barnehagen, alle i hele, faste stillinger. Hvert år.»
Det høres flott ut, men så da – hva skjer når vindkraftparken skal vekk etter rundt 30 år, naturen er skadet, grunnvannet kanskje er forgiftet, folk har flyttet vekk fra støyen og tusenvis av fugler har blitt drept av rotorbladene?
Og hva med skatteregimet de kommende 30 år? Er det i det hele tatt mulig å spå om slikt, når vi ser hvor raskt ulike regjeringer endrer på den slags?
Hvor skal de respektive kommunene så tjene sine penger etter vindkraftinntektene, når de har lagt seg opp et visst forbruk med de inntektene som påstås å komme?
Hvor skal storsamfunnet Norge få sin strøm fra når politikere presser på for mer strømforbruk endog med noe så vanvittig som elektrifisering av plattformer fra land, etter at vindturbinene har gjort sitt?
Les mer: Vindkraftbransjen vil bygge turbiner tett på bebyggelse
Hvorfor er ikke vannkraften «grønn nok»?
Vannkraft har spilt en viktig rolle lenge før elektrisiteten ble oppdaget.
Vannfallsenergi har lenge vært den viktigste fornybare energikilden for produksjon av elektrisk energi, og har de siste årene utgjort rundt 16 prosent av verdens samlede kraftproduksjon.
I Norge har vannkraften lenge vært nesten enerådende, men i de senere årene har vindkraft utgjort en økende andel av kraftproduksjonen, fordi vindkraften er subsidiert og snakket opp av politikere, lobbyister og media, mens vannkraften har levd i skyggen av alt dette og med høye skatter.
Produksjon av vannkraft er en moden teknologi, og fremdeles finnes det et stort vannkraftpotensial som ikke er utnyttet. Det er gjort beregninger i regi av Det internasjonale energibyrået (IEA) som tyder på at det økonomisk utnyttbare potensialet i verden er om lag 8000 TWh.
Vannfallsenergi er en fornybar energikilde som kan betraktes som evigvarende, men i likhet med andre fornybare energikilder er den prisgitt naturgitte og varierende forhold.
Norge har spesielt gode naturgitte forutsetninger for utbygging av vannkraft. Landarealet har en gjennomsnittlig høyde på rundt 400 meter over havet. Dette gir stillingsenergi til nedbøren som faller ned på bakken.
I tillegg kommer det stedvis svært mye nedbør. Årsnedbør på 1000 til 3000 millimeter i kyststrøkene er vanlig. På Vestlandet er terrenget bratt, noe som gjør at fallhøyden blir stor også over korte strekninger, noe som gjør det lettere å utnytte vannfallet.
Disse forholdene har gjort at Norge nå er Europas største og verdens syvende største vannkraftprodusent, med totalt mer enn 1600 vannkraftstasjoner i drift. Norge har også mer enn halvparten av den magasinerbare vannkraften i Europa (cirka 87 TWh).
Les mer: Er Støre, Aasland og regjeringen kjøpt og betalt av vindkraftindustrien?
Våtere, villere …
Hvis det virkelig stemmer at Norge skal bli «varmere, våtere og villere», som Støre og Solberg påstår, da burde nettopp vannkraft og utvidelsen av allerede etablerte vannkraftanlegg, som har tjent landet vårt i mer enn hundre år, vært veien å gå. Ikke nedbygging av kyst, skog og fjell med ødeleggende anleggsarbeid og forstyrrende vindkraft.
Forskere kan fortelle til faktisk.no at ekstreme regnbyger er hovedårsaken til slitasjen på vindturbinene, som da avgir mye mer mikroplast til naturen enn om de stod tørt. Da rimer det vel dårlig at Norge skal ha flere vindturbiner når værvarselet fra stortingspolitikere og partiledere går mot «våtere og villere vær»?
Det diskuteres om vindturbiner med en levetid på rundt 30 år kan slippe ut så mye som 1000–1500 kilo mikroplast i naturen i sin levetid eller ei. NVE, som er direkte part i saken og deler ut konsesjoner, hevder det langt ifra er så mye, og at det kun er 6 kilo per turbin i hele turbinens levetid det er snakk om. Hvem skal vi tro på når NVE gang etter gang ser ut til å løpe ærend for vindkraftlobbyister og Stortingets miljøaktivister?
Det er svært mye som er uavklart rundt mikroplast, smørings- og hydraulikkoljer i vindturbinene, og ikke minst hvor mange tusen fugler vi er villig til å ofre når et propellblad i opp mot 300 kilometer i timen kakker store og små fugler i filler og etterlater de maltrakterte dyrene til å dø en pinefull død på bakken i «det grønne skiftet»s navn.
Når du ikke hører og ser stort av motbør mot vindkraftødeleggelsene fra ordførere eller politikere i partiene Ap, Høyre, SV, Venstre, KrF, MDG eller Senterpartiet, er det fordi disse politikerne er lojale mot sine partitopper på Stortinget, der hysteriet har tatt helt overhånd.
Ved valget i høst kan det være grunn til å sikre seg mot politikere som lar seg forføre av Åslaug Haga-retorikk. Dessuten må du som velger heve blikket og se fram mot stortingsvalget i 2025.
Da kommer det store slaget til å stå om Norges framtid som selvstendig nasjon eller om vi i enda sterkere grad skal innlemmes som en vasallstat under EU, der blant annet norsk natur ødelegges sammen med nordmenns økonomi for at Norge skal være «Europas grønne batteri».
Kjøp «Et varslet energisjokk»!