Hans Rustad 
Carsten Jensen var en gang i tiden en retorisk sterk debattant, men noe skjedde, og ønsket om å slå motstanderen til jorden, overveldet ham. Han faller for fristelsen til å trekke de mest radikale konklusjoner, som i spørsmålet om koranbrenninger. Danmark ble kjent som karikaturstridens land i 2005/06, men dagens brenninger er noe helt annet, ifølge Jensen. Han ser nazisme overalt, men ikke islamisme.
I brenning av Koranen ligger det en åpenbar oppfordring til vold.
Jensen faller for de enkle sammenligninger. Fordi nazistene brente bøker, mener han at koranbrennerne står for det samme: Når de vinner frem med brenning av koraner, vil de ende opp med å utslette mennesker. Han ser for seg deportasjoner fra Europa.
Det ytterste høyre er i ferd med å forberede seg, og hvis de vinner i Europa, som de har gjort i Polen, Ungarn, Sverige, Finland og Italia, bør vi ikke være i tvil. Da vil brenning av Koranen bli nasjonale samlingssymboler, og kontinentets godt 25 millioner muslimer bør forberede seg på en folkevandring.
Man kan seile begge veier i Middelhavet, og de nye høyreregimene stiller nok gjerne en armada av synkeferdige plimsollbåter til rådighet. Det er nok plass på bunnen av Middelhavet.
Og ytringsfriheten? Det vil være det første barna lærer på skolen: ikke lesekyndighet, men hvordan man setter fyr på Koranen.
Det er ikke en Mohammad-krise nummer to vi står overfor.
Det er en krise for demokratiet vi er midt i.
Jeg hører samme budskap fra venstreorienterte og tidligere liberalere: Det nye høyre er i ferd med å ta over, og demokratiet må forsvare seg. Det er de som representerer demokratiet. Det nye høyre står utenfor. Det sies både implisitt og eksplisitt.
Det er riktig at demokratiet befinner seg i en krise, og Jensen har ingen svar. Han vulgariserer debatten.
De samme aviser som motsetter seg et forbud mot brenning av koraner, er blitt talerør for krigspartiet og krigen mot Trumps USA. De har allerede gitt Fanden lillefingeren.
Hvilket grunnlag skal de stå på når de forsvarer ytringsfriheten? Det forvitrer under deres føtter. Nato, EU og Demokratenes USA kommer ikke til å forsvare koranbrennerne. Danmark og Sverige vil stå uten støttespillere.
Det var derfor Lars Løkke henviste til Danmarks allierte og venner som argument for å innføre et forbud mot brenning foran ambassadene. Vennene faller fra når Danmark blir kjent som koranbrennernes land.
Carsten Jensen gjør det lett for seg. Rasmus Paludan og Danmark Patriotene Live er lett å avvise. Det er verre med Firozeeh Bazrafkhan og irakerne i Stockholm.
Firozeeh gjorde en performance utenfor den iranske ambassade sist lørdag som har fått oppmerksomhet utenfor landets grenser. Hennes oppmaling av sider fra Koranen på et rivjern var en protest mot presteregimet, som er et religiøst diktatur bygget på Koranen. Det kan ikke Jensen trylle vekk, men derfor nevner han det ikke.
Danmarks ambassadør ble innkalt til Irans utenriksdepartement. OIC vil ha et forbud. Hvis nordiske regjeringer etterkommer ønsket, vil det få konsekvenser for ytringsfriheten i landene. Muslimske land truer med vold, og muslimer i våre land bruker vold.
Jensen klarer det kunststykket å bruke ayatollah Khomeinis fatwa mot Salman Rushdie og likestille ham med Rasmus Paludan, som har opptrådt ikke-voldelig og ikke sagt annet enn «de skal ud». Og han gjør det uten å nevne den viktigste elefanten i rommet: Koranen/islam.
Det tyder på at Jensen lider av en blokkering.
Da forfatteren Salman Rushdie ga ut romanen «Sataniske vers», oppfordret Irans ayatollah Khomeini til drap på ham i form av den såkalte fatwaen. Bokbrenning er i familie med fatwaer.
Forfatterens verk skal ikke finnes. Det neste steget er ikke stort: Forfatteren skal heller ikke finnes. Det starter med bokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler i historien, fra middelalderens religiøse forfølgelser til nazistenes utryddelseskampanjer mot annerledes tenkende.
Paludan lever i dag under politibeskyttelse og kan ikke bevege seg på egen hånd. Hvis han gjør det, trekker PET sin beskyttelse.
Hvem er det som truer ham? Det vil ikke Carsten svare på. Hans holdning kommer til syne i karakteristikken av Kurt Westergaard.
Jeg syntes at Kurt Westergaards humørløse tegning av profeten med en bombe i turbanen reduserte islam til en drapsreligion, og jeg motsatte meg det.
Jensen har rett til å mene at islam ikke er en drapsreligion, men han har ikke rett til å sensurere og sammenligne ikke-voldelige provokatører med nazister .
Hvis noen implisitt støtter voldsmenn, så er det Jensen.
Jeg glemmer aldri hans uttalelse etter 22. juli, lett parafrasert.
– Breiviks uttalelser er ikke unike. Det kommer jevnlig lignende uttalelser fra Folketingets talerstol.
Jensen opplyser ikke samtalen. Han formørker den.
