EU ønsker å bli mindre avhengig av kinesiske varer. Men utviklingen gikk i stikk motsatt retning i fjor, skriver NTB. Samtidig skriver The Times at Kinas eksport synker kraftig, og Wall Street Journal fokuserer på fallende priser og deflasjon.
Nye tall fra Eurostat viser at verdien av kinesiske varer som er importert til Europa, nesten har doblet seg fra 2018 til 2022, skriver Financial Times onsdag.
Så langt i år er Kina den suverent største leverandøren av varer til EU.
Dette dreier seg dog om 2022. Nå ser situasjonen nokså annerledes ut.
Ifølge The Times har ikke Kinas eksport sunket så mye siden covid-19 startet. Dette skal skyldes blant annet fallende vestlig etterspørsel. I juli falt eksporten 14,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er den største nedgangen i eksport siden 2020.
Samtidig faller også importen med 12,4 prosent, på grunn av svakere etterspørsel i det kinesiske hjemmemarkedet. Flere økonomer frykter nå en økonomisk nedtur i Kina, noe som vil påvirke hele den globale økonomien.
The performance was worse than expected. Economists polled by the news agency Reuters had forecast a 12.5 per cent fall in exports and a 5 per cent drop in imports.
The Times skriver at eksporten til EU sank med 20,6 prosent i juli og 12,9 prosent i juni. Også overfor USA faller Kinas eksport kraftig.
Shipments to the United States fell 23.1 per cent last month, after a similar rate of decline in June.
At prisene på kinesiske varer faller kan bidra til å redusere inflasjonen i Vesten, siden importerte varer fra Kina blir billigere, skriver Wall Street Journal. Men dette utgjør samtidig en trussel for den globale økonomien, siden billige kinesiske varer vil utkonkurrere varer produsert lokalt.
For Kina betyr deflasjon en ubalanse i en økonomi preget av rikelig tilbud og svekket innenlandsk etterspørsel. Økonomer mener Beijing må gjøre mer for å øke etterspørselen på hjemmebane.
De private investeringene synker, og arbeidsledigheten blant unge kinesere er rekordhøy, 21,3 prosent i juni. Det er derfor lite som tyder på at den innenlandske etterspørselen vil stige om kort tid.
Eswar Prasad, professor i handelspolitikk og økonomi ved Cornell University, og tidligere sjef for IMFs Kina-divisjon, sier situasjonen ser dyster ut, selv om kinesiske myndigheter forsøker å roe ned bekymringen for den dårlige økonomiske veksten og den potensielle deflasjonen. Dette gjør det vanskeligere å snu de negative økonomiske trendene.
– The government’s approach of downplaying the risks of deflation and stalling growth could backfire and make it even harder to pull the economy out of its downward spiral.
Utsalgsprisene til fabrikkene falt med 4,4 prosent i juli og 5,4 prosent i juni, og forsterker en nedadgående spiral som har vart siden oktober i fjor. Konsumprisindeksen falt i juli, riktignok bare 0,3 prosent, men dette er første fall i prisene siden november 2020 da pandemihysteriet raste.
Forrige gang man opplevde prisnedgang i Kina var i 2009, under den økonomiske nedgangen etter finanskrisen.
Så mens vi her i Europa sliter med høye energipriser, stigende rente og generell inflasjon, og ulike myndigheter både i Europa og særlig USA trykker mengder av penger som pøses ut i klimatiltak og sosiale stønader, så sliter Kina med det stikk motsatte.
Dette skaper naturlig nok en kraftig ubalanse i den globale økonomien, og trolig vil dette ramme gjeldstyngede europeiske land samt USA hardest.
Arthur Budaghyan er markedsstrateg for BCA Research. Han sier at myndighetene i Kina er nødt til å iverksette kraftige tiltak for å forhindre deflasjon.
– I don’t think they’ve done enough yet.
I de europeiske velferdsstatene og USA trengs det også kraftige tiltak for å få økonomien på rett kjøl. Men akkurat som i Kina virker våre politikere handlingslammet overfor det som koster oss mest: Overvektige stater, masseinnvandring, stadig eldre befolkning, kostbare klimatiltak og nå også krigen i Ukraina.
Det er dessverre lite som tyder på at de politiske tiltakene som koster oss mest vil bli gjenstand for noen betydelige endringer.
Les også:
Kjøp «Et varslet energisjokk»!