Utsikt til et kullkraftverk i solnedgang langs Yangtze-elven i Nantong i den kinesiske Jiangsu-provinsen den 12. desember 2018. Foto: Chinatopix via AP / NTB.

I løpet av første halvår av 2023 godkjente Kina bygging av nye kull­kraftverk som til sammen vil ha en samlet effekt på 50 GW, viser nye undersøkelser fra Greenpeace.

Ifølge miljø­organisasjonen er Kina mer opptatt av å trygge energi­sikkerheten enn av å redusere sine utslipp fra fossile energikilder, melder Reuters.

Snarere enn å legge til rette for en utfasing av kull, satser Kina på kull – og det enda hardere enn før:

As scientists and environmentalists urge governments to make deeper emission cuts after record-breaking heatwaves across the globe, the impact of extreme weather has spurred China to build even more coal-fired plants as it tries to counter the effects of drought on hydropower production and avoid power outages.

For den kinesiske regjeringen er energi­sikkerhet og overgang til fornybar energi motstridende interesser, sier en talskvinne for Greenpeace:

«China’s government has put energy security and energy transition at odds with one another,» said Greenpeace’s Gao Yuhe, who led the research published on Thursday.

«Beijing has clearly stated that coal power will still grow at a ‘reasonable pace’ into 2030,» she said.

Kina er ikke forpliktet etter Paris-avtalen til å redusere sine utslipp før 2030, slik vestlige land er. Beijing sier da også at landet planlegger å nå utslippstoppen i 2030, for deretter å redusere utslippene. I mellomtiden øker de:

Coal output in China surged 9% to 4.5 billion tons last year, more than half the world’s total, and continued to rise this year, government data showed, with coal plants under pressure to offset a 22.9% decline in hydropower generation during the first half.

Men den nye satsingen på kull ser ut til å stå i strid med den kinesiske presidentens tidligere løfter om å kutte bruken av kull fra 2026:

Beijing has promised to bring carbon emissions to a peak before 2030, but another pledge made by President Xi Jinping to start cutting coal use over the 2026-2030 period is now under threat, Gao said.

Et kraftverk er en kolossal investering, og bygges normalt med tanke på å brukes i mange tiår. De mange nye kullkraftverkene kan således forventes å være i bruk ikke bare etter 2030, men også etter 2050, da hele verden i teorien skal bli netto utslippsfri.

Utbyggingen av kullkraften i Kina har pågått for fullt siden årtusenskiftet:

China has built more than 1,000 GW of coal-fired capacity from 2000 to 2022, enough to power the entire European Union and amounting to 69% of total global additions, according to data compiled by the Global Energy Monitor think tank.

Kina kunngjorde i 2021 at landet tok sikte på en årlig økonomisk vekst på 6 prosent. Målet om å bli verdens største økonomi er åpenbart viktigere enn å redusere utslippene av klimagasser.

Det bør ikke overraske noen, da Kinas hovedmål er å bli verdens ledende stormakt, og til det behøves maksimal økonomisk vekst.

Midtens korrupte rike fører i praksis krig mot Vesten, og den klimapolitikken vestlige land fører helt frivillig, er deres beste våpen. Men Greenpeace drar ikke kjensel på det som sådant.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.