Pieter Brueghel den yngres (1564–1638) skildring av kollektiv dansemani ved Molenbeek i middelalderen.

Den verdenskjente psykiateren Carl Gustav Jung skrev i sin bok «The Symbolic Life» (1957):

Det blir faktisk stadig mer åpenbart at det ikke er hungersnød, ikke jordskjelv, ikke mikrober, ikke kreft, men mennesket selv som er menneskets største fare, av den enkle grunn at det ikke finnes noe tilstrekkelig vern mot psykiske epidemier, som er uendelig mye mer ødeleggende enn de verste natur­katastrofer.

En massepsykose er en galskaps­epidemi som oppstår når en stor del av et samfunn mister kontakten med virkelig­heten og henfaller til vrang­forestillinger. Et slikt fenomen er ikke et fantasi­foster. To eksempler på masse­psykoser er hekse­jaktene i USA og Europa på 1500- og 1600-tallet og totalitarismens fremvekst på 1900-tallet.

Under heksejaktene ble tusenvis av mennesker, for det meste kvinner, drept, ikke fordi de hadde begått noen forbrytelser, men fordi de ble syndebukker i samfunn som hadde gått fra vettet. I sin bok «A Delusion Of Satan» (1995) skriver Frances Hill:

«I noen sveitsiske landsbyer var det knapt noen kvinner igjen i live etter at vanviddet endelig hadde brent seg ut.»

Her hjemme kan vi huske Bjugn-saken om pedofili. Til slutt ble halve bygda, til og med lensmannen, mistenkt, før det endelig ble stoppet. Typisk kollektiv psykose.

I boken «The Rape of the Mind» (1956) skriver Joost Meerloo:

1900-tallets totalitære systemer representerer en slags kollektiv psykose. Enten det skjer gradvis eller plutselig, er fornuft og alminnelig menneskelig anstendighet ikke lenger mulig i et slikt system: Det finnes bare en gjennom­gripende atmosfære av terror og en projeksjon av «fienden», som man forestiller seg er «midt iblant oss». Dermed vender samfunnet seg mot seg selv, presset av de styrende myndighetene.»

Spørsmålet er om vi er vitne til en begynnelse av alvorlig kollektiv psykose overalt rundt oss i dag?

I dag er vi dominert av medier på en mye kraftigere måte enn tidligere. Dersom disse medier alle sammen sprer propaganda av samme slag hver eneste dag, og denne propagandaen i stor grad skaper frykt og usikkerhet hos folk flest, kan forholdene ligge til rette for en kollektiv psykose som kan ramme folk i de fleste land.

Jeg er av den oppfatning at vi aldri før har sett en slik ensretting i meninger over hele samfunnet som nå. Jeg tenker på klima, woke, pride, Ukraina-krigen – blant annet.

Alle innspill som er kritiske til Den Kompakte Majoritet, som Ibsen kalte det i «En folkefiende», blir stoppet og motarbeidet på det sterkeste.

Psykiatere vet at en psykotisk pasient er mye farligere når han er redd enn når han er sint. Redsel kan skape en tvingende impuls til å handle. Bare gjennom handling kan sinnet roes ned.

Ifølge Jung kan dette skje, ikke bare med enkelt­personer, men med et helt folk. Når panikken til slutt er over, kanskje med forferdelige konsekvenser som vi så i Tyskland under nazismen og i Sovjet­unionen, vil folk ikke forstå hvordan folk dengang kunne være så utrolig dumme.

At en dominerende del av et folk kunne tro, og med aggressiv over­bevisning, at karbon­dioksid – næring for planter, trær og matvekster – var en farlig gift som de vil bruke milliarder av statens penger til å redusere?

At alle samfunn er gjennom­syret av rasisme og en desperat kamp for å bli klassifisert som mest under­trykket for derved å kreve sympati?

At det i en normal befolkning finnes mer enn to kjønn selv om en forsvinnende liten del har kjønns­dysfori?

At den eneste veien til fred i Ukraina er mer våpen, som Stoltenberg sa, nesten som tatt ut av Orwells bok «1984».

Det vi legger merke til, er hvordan makthaverne i alle land (nesten) til stadighet maner fram katastrofer som vi står overfor. I USA har de igjen blåst liv i UFO-hysteriet for at folk flest skal glemme krigen, den åpne grensen i sør og den forverrede økonomiske situasjonen.

Ikke bare klima­katastrofen, at Jorden koker eller at Golfstrømmen snur, og polene holder på å skifte og Betelgause blir supernova og en drøss med andre farer som hele tiden truer oss.

Er det bevisst for å holde oss redde og underdanige og gjøre som makten bestemmer?

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!