En libysk politimann gir vann til migranter på grensen mellom Tunisia og Libya den 4. august 2023. Foto: Yousef Murad / AP / NTB.

EU og Tunisia inngikk i juli et samarbeid om å bekjempe ulovlig migrasjon til Europa fra det nordafrikanske landet, som nå har overtatt Libyas rolle som hoved­innfalls­port til vårt kontinent for båtmigranter. Noen uker senere er det høyst tvilsomt om samarbeidet rent faktisk har redusert menneske­strømmen nevneverdig.

I løpet av 36 timer kom det forleden over 2600 migranter i mer enn tredve båter til Lampedusa, opplyser det italienske nyhetsbyrået ANSA. Ukene i forveien var den gjennom­snittlige tilstrømningen til den italienske øya utenfor det afrikanske kontinentet 700–750 pr. døgn. Derfra går ferjene jevnlig til Sicilia for å frigjøre plasser i det lokale mottaket.

Så hva har Tunisia gjort for å bekjempe trafikken? Tunisiske myndigheter har tilsyne­latende ikke anstrengt seg ytterligere for å hindre migranter i å legge ut på havet eller organisere repatrieringer til migrantenes hjemland sør for Sahara i samarbeid med FN. Etter den tunisiske presidentens utfall mot migranter i en tale i vår, var flere hundre migranter blitt repatriert til land som Guinea og Senegal.

Men ett tiltak har Tunisia gjennomført: Siden samarbeidet med EU kom i stand, har har landet jevnlig masse­­transportert migranter til grensen mot Libya og overlatt dem til seg selv. Grense­området er også et ørkenområde, og her er man hjelpeløs.

Den menneskelige kostnaden da er også høy. I henhold til humanitære organisasjoners rapporter til nyhetsbyrået AFP har minst 17 mennesker omkommet, skriver Africa News.

Libyske grense­vakter har tatt hånd om mange av de uttransporterte migrantene:

In the unbearable midday heat, a Libyan patrol near the border with Tunisia comes across a black African man collapsed on the reddish-brown desert sand.

He is barely breathing, and officers try to revive him, gently, with a few drops of water on his lips.

The man is just one among hundreds of migrants arriving daily in Libya after being abandoned in the desert borderland by Tunisian security forces, according to Libyan border guards and the migrants themselves.

AFP var forrige søndag selv vitne til en operasjon der grensevakter tok hånd om migranter:

AFP on Sunday witnessed the border guards rescue around 100 men and women from an uninhabited zone near Sebkhat al-Magta, a salt lake along the Libya-Tunisia border.

Humanitære organisasjoner har gitt ly til flere:

In mid-July, the Tunisian Red Crescent said it had provided shelter to at least 630 migrants who had been taken after July 3 to Ras Jedir, about 40 kilometres north of Al-Assah.

Migranter som er utvist fra Tunisia, dukker opp i en libysk grenseby:

At Al-Assah, dazed migrants continue to stagger in, some with only sandals on their feet.

In twos and threes or by the dozens, they come. Some collapse. The guards hold bottles of water over their parched mouths.

Men Libya vil heller ikke ha migrantene:

The government of Tripoli has made it known in recent days that it rejects «resettlement» on its territory of migrants arriving from Tunisia.

Europeiske myndigheter har ikke reagert nevneverdig på svarteper­spillet som foregår i grense­området mellom Tunisia og Libya. Ei heller er selve migrasjons­strømmen noe tema som står høyt på dagsorden.

Det er som om europeerne helst ikke vil vite så mye om hverken selve migrasjonen, om den hardhendte behandlingen Tunisia gir migrantene, eller om den manglende effektiviteten i det som bare ser ut som et forsøk på å stanse den ulovlige trafikken. Og aller minst vil europeerne gripe fatt i problematikken selv.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.