Lutfattige Niger er en stor leverandør av uran til EU. Etter kuppet i det afrikanske landet ventes hopp i prisen på brensel til atomkraftverk.

Halvannen uke har gått siden en gruppe generaler grep makten i Niger, og reaksjonene fra omverdenen har vært sterke.

Militærkuppet er blitt fordømt av både vestlige og afrikanske land. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har truet med bruk av militærmakt for å få gjeninnsatt president Mohamed Bazoum.

Men krisen i Niger kan også få økonomiske ringvirkninger. Hovedgrunnen er at Niger har store forekomster av uran, som brukes til brensel i kjernekraftverk.

I fjor var Niger den nest største leverandøren av uran til EU, ifølge Euratom Supply Agency (ESA).

Over 25 prosent av uranet som EU importerte, kom fra den tidligere franske kolonien.

Situasjonen har skapt en viss bekymring for europeiske lands forsyningssikkerhet. Men EU forsikrer at dette ikke er noe problem.

– Det finnes ingen forsyningsrisiko som sådan når det gjelder EU, sa en talsmann for EU-kommisjonen nylig.

Selskaper som driver europeiske kjernekraftverk, sitter på betydelige lagre av uran. Og på verdensmarkedet finnes det en rekke alternativer til uran fra Niger.

Likevel ventes det at kuppet i Niger kan presse uranprisen oppover i markedet.

Den første uken etter maktovertakelsen var det kun en liten prisøkning. Men konsulentselskapet UxC tror effekten kommer etter hvert.

– Det kan ta litt tid før en hendelse som dette trenger inn i psykologien i markedet, sier UxC-sjef Jonathan Hinze til nyhetsbyrået Reuters.

Han peker på at uranmarkedet for tiden er stramt, noe som gjør at utviklingen i Niger kan få større påvirkning på prisen.

I løpet av de siste tre årene har prisen på uran doblet seg. Nivået er likevel langt lavere enn da uranprisen nådde en topp i 2007.

I Nigers urannæring har den tidligere kolonimakten Frankrike vært en viktig aktør i mange tiår.

Ingen andre land har en større andel kjernekraft
enn Frankrike. Over to tredeler av strømforbruket dekkes med kjernekraft. Og nesten 20 prosent av uranet som driver de franske kjernekraftverkene, kommer fra Niger.

Det franske delvis statseide selskapet Orano driver en urangruve i det afrikanske landet, der rundt 900 mennesker er ansatt.

Etter kuppet skal de nye makthaverne ha varslet stans
i eksporten av uran til Frankrike. Det har så langt ikke skjedd. Og i likhet med EU forsikrer Frankrike at de ikke er avhengig av uranimport fra Niger.

I senere år har Frankrike jobbet med å skaffe seg uran fra et bredere utvalg land. Målet har vært å bli mindre avhengig av et fåtall eksportører.

Niger var viktigere for den franske uranimporten på 1960- og 70-tallet, ifølge Alain Antil ved Det franske instituttet for internasjonale relasjoner (IFRI).

Den viktigste leverandøren av uran både til EU og Frankrike er i dag Kasakhstan. Den tidligere sovjetstaten er en uranstormakt, med hele 45 prosent av verdens samlede produksjon.

I Niger har den franske gruvedriften lenge vært en kilde til uenighet og konflikt. Tidligere nigerske regjeringer har forsøkt å forhandle
fram bedre avtaler som kan sikre landet større inntekter fra virksomheten.

I tillegg er det bekymring for helseskader som følge av radioaktivt gruveavfall i Niger.

Helseskadelig radongass spres fra avfall fra nedlagte Orano-gruver nord i landet, ifølge den franske organisasjonen Criirad.

Samtidig er gruvedriften svært viktig for Nigers økonomi. Uranet som Orano utvinner, utgjør en stor del
av landets eksport.

Det afrikanske landet er et av verdens fattigste. En stor del av Niger ligger i Sahara, og andre landsdeler er utsatt for tørke og ørkenspredning.

I tillegg er ytterliggående islamistiske opprørere aktive i Niger. Frankrike har 1500 soldater i landet som bidrar i kampen mot opprørerne.

Dagen etter at generalene grep makten i Niger, samlet flere hundre mennesker seg i hovedstaden Niamey. De kritiserte Frankrike og ropte ut sin støtte til den russiske leiesoldatgruppen Wagner.

Hvor utbredt denne holdningen er i Niger, er uklart. Men noen mener
de franske soldatene har gjort for lite for å nedkjempe opprørerne.

Også i nabolandene Mali og Burkina Faso var det tidligere stasjonert franske soldater. Disse landene har avsluttet det militære samarbeidet med Frankrike, og regimet i Mali får i stedet militær støtte
fra Wagner.

I Niger har det vært fire statskupp siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960. Den nå avsatte Mohamed Bazoum var den første presidenten som fikk makten i Niger på demokratisk vis.

(©NTB)