Norge startet defensivt i en 5-4-1 forsvarsposisjon. De virket nervøse, og feilene kom raskt. Det tok kun 45 sekunder før Japan skapte den første målsjansen. Et Japan på halv maskin rundspilte et elendig norsk lag.
Norge var borti ballen noen få ganger, da havnet den nesten 100 prosent av gangene direkte tilbake til motstanderen. Norge skulle satse på kontringer, sa kommentatoren. Men da man for det første klare minst én pasning til medspiller, dessuten må man ha minst én spiller i angrepsposisjon. Slik var det dessverre ikke.
–Norge har ikke hatt en overbevisende start, sa den kvinnelige kommentatoren.
No shit, Sherlock!
Etter 7 minutter klarer Norge å beholde ballen i noen sekunder, mens de triller ballen på tvers i forsvarsrekka. Men alle forsøk på å spille ballen fremover på banen ender i feilpasninger. Slik fortsetter det. En nitrist, elendig start av Norge.
Etter 11 minutter tenker jeg at det mest positive er at Japan ikke har skapt veldig mange sjanser. Det mest negative er at å spille en hel omgang uten ball er knusende rent fysisk, så hvis Norge ikke får kontroll over ballen vil de gå tomme for krefter. Selv klareringene er latterlig dårlige!
Så kommer scoringen etter 15 minutter, presist plassert i hjørnet av Syrstad Engen, men dessverre i eget mål. 1-0 til Japan etter selvmål!
Så utligner Norge! Graham Hansen får ballen for første gang i kampen, viser seg frem og spiller ut på høyresiden. Et perfekt innlegg fra Vilde Risa treffer Guro Reiten, som fra rundt åtte meters hold plasserer ballen oppe i venstre hjørne med en strålende heading. Selv undertegnede får bare akseptere at ballen havnet i feil hjørne, for keeperen var sjanseløs.
Dette var for øvrig det første målet Japan slapp inn i VM, etter 3 hele kamper + 20 minutter.
Etter målet utjevner kampen seg, og Norge hever seg kraftig. Men fortsatt mangler det på presisjon, særlig i forsvarsrekka, det blir for mange feilpasninger og elendige klareringer, og vi taper hodeduellene på midtbanen mot knøttsmå japanere.
Første omgang ender 1-1, resultatmessig absolutt godkjent. Men spillet var ikke mye å skryte av. Før scoringen var Norge katastrofalt elendig, etter 1-1 hevet det norske laget seg betydelig, men fortsatt til et lavt nivå. Mye skyldes nok kreftene som hadde blitt brukt opp på å løpe etter ballen i de 20 første minuttene.
Tre minutter ut i andre omgang forsøker Norge å presse høyt, og dermed eksploderer Japan i et flott angrep. Kun godt forsvarsspill forhindrer scoring til Japan.
Ett minutt senere hjelper Vilde Risa til, og leverer en flott pasning til Shimizu som scorer enkelt fra fem meters hold. Når Japan ikke klarer å score selv, så bidrar det norske spillerne med glede. 2-1 til Japan. Norge har i praksis gitt bort to mål til motstanderen, helt utilgivelig.
Den norske forsvarsrekka er ikke i stand til å bidra i angrepsspillet, dette gjør at vi aldri kommer i overtall på midtbanen. Problemene forplanter seg helt opp til Roman Haug, som slet alene på topp mot fire japanske forsvarsspillere.
Angrepet starter i forsvar, og forsvaret starter i angrep. På begge punkter sviktet det norske laget, noe vi kjenner igjen fra herrelandslaget også, dessverre.
Japan kontrollerer absolutt alt, og trenger ikke bruke noe særlig krefter på å trille ball rundt et dårlig norsk lag. Etter halve andre omgang har ikke Norge levert et eneste angrep, de har knapt vært borti ballen.
Så settes Ada Hegerberg inn et kvarter før slutt, og Norge endrer formasjon. Med to hodesterke spisser er det et ørlite håp om scoring på innlegg og dødballer.
Etter 76 minutter får Karina Sævik en kjempesjanse ved en ren tilfeldighet, men hun plasserer ballen utenfor mål fra fem meter. Norge spiller bedre, og får til et bra skudd kort tid etterpå etter godt spill og gode prestasjoner av Graham Hansen. De norske spillerne begynner omsider å vinne noen dueller også.
Men Japan punkterer kampen etter 80 minutter, en nydelig gjennombruddspasning og Miyazawa gjør ingen feil. 3-1 til Japan.
Norge får en sjanse helt på slutten, men keeperen til Japan forhindrer scoring av Sævik med en flott redning.
Kampen ender 3-1. Et Japan på halv maskin rundspilte et elendig norsk lag, som velfortjent må reise hjem. Ingen var gode på det norske laget, men det største problemet var den totale mangelen på offensive bidrag fra forsvarsrekka.
Norsk landslagsfotball, både for kvinner og menn, er i et sort hull. Veien ut blir tung og lang.