En ukrainsk soldat gjør seg klar til å fyre av en bombe mot russiske stillinger ved fronten ved Bakhmut den 2. juli 2023. Foto: Alex Babenko / AP / NTB.

Alt peker i retning av at Ukraina ikke klarer å bekjempe Russlands aggresjon, men snarere vil bli tvunget til våpenhvile som følge av press fra Vesten, skriver Die Welts Brussel-korrespondent Christoph B. Schiltz. Det betyr ikke slutten på krigen, men snarere en frossen konflikt og tapte territorier, fastslår han.

Et av premissene for den erfarne utenriks­reporterens konklusjon er at Ukraina kun i begrenset grad har lyktes med motoffensiven:

I Ukraina-krigen står det ganske dårlig til med Kyiv, i alle fall med tanke på ambisjonene om å gjenerobre alle områdene som Russland har inntatt. I øyeblikket er det ingenting som tyder på at dette noen gang vil bli mulig. Den ukrainske motoffensiven, som har pågått i nøyaktig 60 dager og har vært i en intens fase i en drøy uke nå, der Kyiv har gjort massive forsøk på å angripe i området rundt Zaporizjzja, har så langt mislyktes.

Store anstrengelser har gitt små resultater:

Med store tap kunne Ukraina bare gjenvinne ca. 240 kvadrat­kilometer – et område på størrelse med byen Duisburg. De ukrainske strids­kreftene avanserer med sneglefart, og de har tiden mot seg, for i oktober begynner regntiden. Det viser seg nå at Vestens forhåpninger om at turbo-opplæring av flere tusen ukrainske soldater og en begrenset mengde moderne militært utstyr skal føre til et vendepunkt, ikke innfris.

Situasjonen på bakken i Ukraina. Grafikk: BBC.

Schiltz legger mye av ansvaret for situasjonen på Vesten, som for ikke å provosere Moskva for mye har nølt med å gi ukrainerne tunge nok våpen raskt nok – fremfor alt kampfly, men også strids­vogner og langt­rekkende raketter. Dette har gitt russerne flere måneder til å befeste sine defensive stillinger blant annet med minefelter, konstaterer han.

Om noen få måneder kan Ukraina dessuten få et alvorlig ammunisjons­problem, slik analytikeren Konrad Muzykas prognoser viser.

Vestens tilbake­holdenhet er irrasjonell, mener Schiltz: Hvis ukrainske offensiver hadde hatt bedre luftstøtte, ville de ha lyktes bedre, hevder en østerriksk oberst han siterer.

Die Welt-kommentatoren erkjenner at Ukraina har hatt fremgang ved Bakhmut og Staro­maiorske, men i seg selv gir ikke dette ukrainerne noen gjennom­slags­kraft, hevder han.

Det mest sannsynlige utfallet er derfor at Russland kommer til å beholde meste­parten av de okkuperte territoriene – 17 prosent av Ukraina – på ubestemt tid, og at man ender opp med en frossen konflikt med en de facto grense som kan sammen­lignes med situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea, skriver Schiltz.

Det er ingen gunstig situasjon:

Dette kan bli magre år for millioner av ukrainere. Medlemskap i NATO eller EU vil bli fjernt, utenlandske investorer vil neppe investere på grunn av den usikre situasjonen, og gjen­opp­byggingen av resten av Ukraina vil gå saktere enn man har håpet.

Den manglende militære suksessen og den vanskelige energi­situasjonen som ventes til vinteren, vil øke utmattelsen og frustrasjonen, og stadig færre reservister vil være villige til innsats, konkluderer Schiltz, som spår at en våpenhvile senest vil komme innen mars.

Den saken er det ikke ukrainerne som avgjør, men Moskva og Vesten, og i Vesten erkjenner man motstrebende at Ukraina ikke er i stand til betydelige gjennom­brudd, fastslår han.

Det er en bitter Schiltz som forklarer dette resultatet:

Til syvende og sist foretrekker åpenbart den kort­tenkte politiske eliten i Vesten et amputert Ukraina fremfor en sint Putin på randen av et nederlag som kunne få ham til å reagere med atomvåpen – noe han vel ikke ville gjøre fordi han da måtte frykte et svar fra NATO som ville bety slutten på regimet hans.

At et slikt scenario også kunne bety slutten på menneske­heten, ser ikke ut til å streife den ellers svært realitets­orienterte utenriks­kommentatoren.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!