Fra det spanske energiselskapet Iberdrolas fabrikk for «grønt» hydrogen i Puertollano. Spania tar mål av seg til å bli verdensledende i produksjon av hydrogen med strøm fra fornybare energikilder. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB.

I 82 prosent av prosjektene som planlegger å bruke hydrogen til å «avkarbonisere» industri og transport i Europa, er det ikke inngått noen avtale om innkjøp av den utslippsfrie energibæreren.

Det opplyser hydrogenanalytiker Marina Domingues i Rystad Energy til Bloomberg.

Bakgrunnen er blant annet at hydrogen ikke kan konkurrere på pris, forteller en talsmann for den keramiske industrien i Storbritannia til det amerikanske nyhetsbyrået.

Committing to the fuel is “uncompetitively expensive,” said Rob Flello, chief executive of the British Ceramic Confederation in Stoke-on-Trent. The group is testing the use of hydrogen for firing ceramics, but hasn’t entered any contracts to buy large quantities.

For industribedrifter som overveier å erstatte naturgass med hydrogen i sine produksjonsprosesser, virker den finansielle risikoen for høy, forklarer en energispesialist i en amerikansk storbank:

“Buyers are cautious about entering into contracts that are going to lock them into a fixed price for the next 20 years,” said Cathy Shepherd, Citigroup Inc.’s global head of clean energy transition for corporate banking. “There is a lot of uncertainty on the long term outlook given the newness of the market.”

Usikkerheten er så stor at det er tvilsomt om det i det hele tatt kan kalles et vanlig marked, for det er få transaksjoner, og de potensielle aktørene forholder seg mest til det staten gjør:

With more established clean technologies like wind and solar, developers typically sell supply contracts to large customers in advance, with the certainty of having those deals secured helping to finance construction. That’s proving more difficult for hydrogen, with both buyers and developers focusing on potential government subsidies to help kick start the market.

Det «grønne» hydrogenet som anses for å være mest «klimavennlig», fremstilles ved elektrolyse der strømmen kommer fra fornybare energikilder. Men strømprisen er uansett høy, og dermed blir hydrogenet også dyrt.

Resultatet er at store industriselskaper unnlater å satse på hydrogen, selv om de kvier seg for å si det:

Germany’s BASF SE and Thyssenkrupp AG, both of which have have committed to reducing emissions — a difficult task without hydrogen — declined to comment on whether they have signed any contracts. Yara International ASA, Europe’s largest fertilizer maker, said it has an “in-principle offtake agreement,” but declined to provide further details.

En observatør mener at statene må diske opp med mange flere insentiver for at industrien skal ta i bruk hydrogen for alvor:

“For hydrogen to scale industrially, there needs to be a hardcore government-induced incentive,” said Esben Hegnsholt, a Copenhagen-based managing director and partner at the Boston Consulting Group. “Every country will be different — some will pick sticks, some will pick carrot.”

Men selv et land med så store finansielle muskler som Tyskland investerer relativt lite:

Germany recently updated its hydrogen strategy to double its domestic electrolyzer target by 2030. While the country aims to establish itself as a hydrogen technology provider, its goals are viewed as unrealistic.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!