Fremskrittspartiet vil møte økte boligkostnader med å fjerne krav og føringer fra staten. Målet er at kommunene i større grad selv kan bestemme hvor det kan bygges.
Torsdag går startskuddet for Fremskrittspartiets valgkamp fram mot fylkes- og kommunevalget 11. september. Partiet startet kampanjen i Oslo med å fremme en pakke for å få en løsning på boligkrisen som har rammet mange byer og tettsteder.
I takt med økende kostnader har mange ikke lenger råd eller mulighet til å kjøpe seg sin egen bolig. Dette er langt på vei en politisk skapt krise, hevder partiet og trekker fram at krav og føringer fra myndighetene begrenser boligbyggingen, tar lenger tid og øker kostnadene.
– De siste årene har boligprisene eksplodert i flere av de store kommunene. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet har blitt altfor høy for mange unge. Dette er i stor grad en krise skapt av reguleringsivrige politikere som innfører stadig nye og fordyrende krav som presser opp prisene, sier partileder Sylvi Listhaug til NTB.
Hun forteller at FrP har som ambisjon at vi fortsatt skal ha flest mulig selveiere i Norge.
– Det skaper trygghet for folk i hverdagen og gir mange et økonomisk handlingsrom som sørger for større frihet. Målet må være at flest mulig skal eie sitt eget hjem, ikke at politikerne stikker stadig nye kjepper i hjulene for utbyggere og boligkjøpere, sier Listhaug.
– Dette forslaget retter seg mot alle dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet, og for kommunene som ofte vil åpne for nybygging, men som blir stanset av fylket og statsforvalteren, sier nestleder Hans Andreas Limi i FrP til NTB.
Partiet vil fjerne den kommunale eiendomsskatten som finnes i 322 av landets kommuner, innføre makstak på kommunale byggesaksgebyrer og ha endringer eller lempninger i de statlige planretningslinjene (SPR). Slik skal kommunene i større grad kunne bestemme hvor det kan bygges.
– Vi vil ha enklere planprosesser og andre krav til boliger slik at kommunene kan avsette mer areal, og ikke bare i henhold til de statlige retningslinjene. Vi snakker her om flere hundretusen kroner per bolig, sier Limi.
På litt lenger sikt, framover mot statsbudsjettet, varsler Limi at partiet vil ha økning i skattefradraget på BSU-sparing, og at de vil ha ned skatten på sekundærboliger.
– Vi ser nå at det er blitt vesentlig høyere leiepriser og at antall utleieboliger går ned, sier Limi med henvisning til forslaget.
Det er ikke første gang de statlige byggereglene blir utfordret.
Før Senterpartiet vant stortingsvalget i 2021, fremmet åtte stortingsrepresentanter fra partiet et representantforslag om å endre de statlige planretningslinjene for å legge til rette for mer spredt boligbygging i spredtbygde kommuner.
Dette forslaget fikk imidlertid bare støtte fra FrP og ble ikke vedtatt.
– Vi kan jo utfordre Senterpartiet på dette og spørre om de fremdeles står ved forslaget, sier Limi.