Samtidig som stadig flere nordmenn flytter til Sveits, pågår diskusjonen om formuesskatten er høyere under Støre-regjeringen enn den var under Solberg-regjeringen. Regnskap Norges ferske analyse viser at den samlede skatteregningen har økt kraftig de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskiftet.

I en pressemelding i dag har Regnskap Norge gått ut med resultatene fra sin nye undersøkelse av av den samlede skattebelastningen siden 2013. Den viser klart at samlet skatteregning totalt sett har økt kraftig de siste to årene. Det stemmer også at virksomheter i år må betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt for å finansiere formuesskatten. Samtidig er det riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte.

– Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen både innførte skatteskjerpende og -lettende tiltak, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Kompliserte skatteregler krever grundig analyse

Regnskap Norges beregninger av skattebelastningen tar hensyn både til endring av satser og innslagspunkt på formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i verdsettelsesrabatter og kalkulasjonsrente.
Skattereglene er kompliserte, og Regnskap Norge mener debatten rundt formuesskatt er tidvis unyansert. De har derfor vurdert grundig alle viktige faktorer som påvirker den endelige skattebelastningen som næringslivet møter, og samtidig sett på utviklingen over et større tidsrom.

– Regnskap Norge er opptatt av at skattereglene skal være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter, som tross alt utgjør 99 % av norsk næringsliv. Vi savner større utredninger og hensyn til SMB-sektoren i skattedebatten og endring av regelverket. Små og mellomstore bedrifter har gjerne mindre marginer og større utfordringer ved å finansiere økte skatter, uten at det går ut over driften, sier Regnskap Norge-direktøren.

Høyets skattegrunnlag for børsnoterte aksjer og selskaper med gjeld

Regnskap Norge påpeker at i denne diskusjonen må det skilles mellom børsnotert aksjer og ikke-børsnoterte aksjer: Den positive utviklingen på Oslo Børs siden 2013 har på generelt grunnlag bidratt til at verdien av børsnoterte aksjer har økt, og dermed også skattegrunnlaget. Børsnoterte aksjer hadde imidlertid ingen verdsettelsesrabatter før skatteforliket i 2017 og innføring av begrepet «arbeidende kapital». De økte skattesatsene fra 2022 virket på sin side klart skatteskjerpende. Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom. sier Regnskap Norge-sjefen.

– Når det gjelder ikke børsnoterte-aksjeselskaper skjedde det en årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på bl.a. næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende.

Mange eiere av næringseiendom ble påført en betydelig  økning i formuesskatten  i 2017, (eller eventuelt i perioden frem til 2017), og det rammet især når gjeldsgraden var høy. For selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende konkluderer Regnskap Norge.