På Senja blir de avdøde avkrevd festeavgift for gravstedet de er tildelt. De som ikke betaler for seg blir bedt om å fjerne seg fra kirkegården. Adlyder de ikke blir de tvangsfjernet. 

– Det står jo ikke om liv

En rekke døde personer som ikke har gjort opp for seg, er nu av Senja kirkelige fellesråd erklært uønsket på øyas kirkegårder. 

Det er ikke mye de nedgravde efterlater seg av jordisk gods utover gravstenen på toppen av mulden. Stenene konfiskeres og stables på paller, skriver Folkebladet. Hva som så skjer sies ikke, men den siste melding om at du en gang har vært et levende menneske, havner mest sannsynlig på fyllinga.

Denne hårdhendte behandlingen av betalingsudyktige døde har vakt reaksjoner blant de som rører på seg på Senja. 

Ufølsomme byråkrater

Det er snakk om 6000 menneskers siste beskjed til verden. 2500 av dem har taleføre, betalingsdyktige efterkommere som er såpass pr. kasse at de kan legge ut for Senja kommunes husleie.

– Hvorfor sånt hastverk med å fjerne gamle gravstener? Det står jo ikke om liv, spør Folkebladet.

Hør Totta Näslund synge «Sex fot under»:

Prosessen som er satt i gang oppleves brutal og skaper reaksjoner. I et innlegg i Rossfjordposten (Facebook) skriver Hans Martin Myrvang at han synes det er trist å besøke kirkegården efter at alle de fine gravstenene som «alltid» har stått der, er fjernet. Det skaper en historieløs kirkegård.

Ingen ting er hellig

Myrvang får mange svar på sitt innlegg. Oddny Simonsen sier at «det gjør ondt langt inni sjela før ka dem gjør på kirkegården». Wenche Buchman ber om å slippe å betale avgifter når hun dør.

Ole Henriksen skriver at dette er et resultat av at kirke og stat har skilt lag. Ingen verdens ting med unntak av mammon, er lenger hellig: 

– En form for avlat for at vi skal ha et hvilested til den ytterste dag. Nu nytter det ikke med jordleie, efter 80 år er ingen graver fredet. De krever en form for avlat for at vi skal ha et hvilested til den ytterste dag. En kirkegård burde i seg selv være et fredet kulturminne som bevidner slekters gang. Er det noe vi har nok av i Nord-Norge så er det arealer hvor vi kan begrave våre døde.

De døde har ingen talsmann

Gravplassforvalter Håkon Ryvoll i Senja kirkelige fellesråd er ikke de dødes talsmann. Det siste minne om alle avdøde som ikke er betalingsdyktige, skal fjernes fra jordens overflate.

– Ved å fjerne gravstener som mangler fester, visker man ut lokalhistorie istedenfor å ta vare på den, skriver Folkebladet. – Det fremstår som en form for vandalisme med loven i hånd. 

Det er lett å være enig. Som Oddny sa det:

– Det gjør ondt langt inni sjela før ka dem gjør på kirkegården.

https://twitter.com/SK_Wanderlust/status/1685202319334408192?s=20

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!