John Martin Johansen 
Danmark og Sverige vurderer nå lovendringer som vil gjøre det mulig å nekte koranbrenning på bestemte steder.
Nå tar Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn til orde for at også norske myndigheter bør si nei til koranbrenning.
– Politiet bør ikke gi tillatelse til den type hatefulle aksjoner, sier Kohn til Klassekampen.
Kohn, som nylig hadde sin siste arbeidsdag som forstander i Det mosaiske trossamfunn, presiserer at koranbrenning verken er eller bør være forbudt om det er del av religionskritikk.
Han vil bare forby koranbrenning når det er en hatefull ytring – noe han mener aksjonene fra Sian er.
– Grunnlovens paragraf 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 stadfester ytringsfrihet. Ingen av disse beskytter hatefulle ytringer. Tvert om sier EMKs artikkel 17 at det er forbudt å misbruke ytringsfriheten, mener Kohn.
Han mener politiet aktivt bør gå inn og stanse aksjoner straks det framgår hva aksjonen dreier seg om.
– Det er ikke problemfritt, men vi lever ikke i en problemfri verden, sier Kohn.
For Kohn er det beskyttelse av minoriteter som er det avgjørende argumentet.
– Hele ideen med ytringsfriheten er at enkeltindivider ikke skal sanksjoneres av staten for å ytre seg. Her er det snakk om individer som angriper minoriteter. Det er ikke meningen at ytringsfriheten skal beskytte hatefulle ytringer.
Lars Thorsen i Sian har ifølge eget anslag stått for opp mot femti offentlige koranbrenninger. Han mener det bør være innenfor ytringsfriheten.
– Muslimer over hele verden vil forholde seg voldelig mot ikke-muslimske når vi opponerer fredelig. All opposisjon er utålelig for dem. Vi kan ikke underkaste oss, sier Thorsen.
Han vil ikke varsle hvor og når han kommer til å brenne koraner.
– Jeg kan nødvendigvis ikke si nøyaktig hva jeg tenker å gjøre i framtida, fordi da vil det bli enda farligere å gjøre det, sier Thorsen.
Politiadvokat Kai Spurkland i Oslo politidistrikt sier at det ikke er nødvendig med tillatelse fra politiet for å gjennomføre en politisk markering.
– Begrensninger kan kun begrunnes med orden eller sikkerhet i tilknytning til arrangement. Hvis politiet frykter slåsskamper kan bryte ut, for eksempel. Men frykt for represalier eller reaksjoner andre steder i verden gir ikke grunnlag til å begrunne nektelse av ytring, sier Spurkland.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
