Både statsminister Jonas Gahr Støre og hans forgjenger Erna Solberg har i «dødsforakt-hastighet» jobbet for at norsk natur skal bygges ned med vindkraft til havs og til lands. FNs og EUs analyser viser at kjernekraft har klare fordeler og ikke større ulemper enn fornybart. Men denne gang lytter ikke politikere i norske styringspartier til de store internasjonale organisasjonene.

Begrunnelsen for nedbyggingen av norsk natur med vindkraft skal være at Norge trenger mer kraft, noe som er løgn. Det hevdes dessuten at en omlegging fra fossil kraft til «grønn og fornybar kraft» er helt nødvendig for at norsk næringsliv skal overleve, noe som også tenderer til å være løgn når vi ser på den enorme vannkraftkapasiteten vi har her i landet som ligger ubenyttet, samt et stort ENØK-potensial.

Fra EU og FN kommer signaler om at kjernekraft er å betrakte som et tilnærmet «fornybart energi-alternativ». Men verken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre, som i ett og alt lytter og legger seg tett opp til EU og FN, ser ut til å ville ta signalene om kjernekraft inn over seg.

Fra Sverige heter det seg at kjernekraft er helt nødvendig i svensk industri for å kunne omstille seg fra kull, olje og gass. Så hva er da grunnen til at Jonas Gahr Støres regjering følger hakk i hæl på sin forgjenger Erna Solberg i dette råkjøret mot norsk natur?

Et råkjør som samtidig tapper statskassen for milliarder i subsidier og heller ikke gir garantier for lavere strømpriser, men reelt sett bidrar til et enda dypere knefall for et Europa som lider av sin selvpåførte strømkrise.

Les mer: Tysk økonomi står bom stille: Lite drahjelp fra «grønt skifte»

IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) definerer små modulære reaktorer som kjernereaktorer med en ytelse mindre enn 300 MW. FOTO: «Rolls-Royce SMR».

Sverige: Trenger kjernekraft for å lage «grønt» stål

Heller ikke signalene fra Sverige ser Støre og Solberg ut til å fange opp. Den svenske stålgiganten LKAB, som har sitt hovedanlegg i Kiruna, nord i Sverige, ser behov for kjernekraft i nord for å takle omstillingen til å kunne produsere «grønt» stål.

– Omstillingen av svensk industri i nord vil trolig kreve at Norrland får sine første atomkraftreaktorer, sa den statlige gruvegiganten LKABs konsernsjef Jan Moström til TT i forbindelse med presentasjonen av regnskapet for 2022 tidligere i år.

For å klare overgangen til fossilfri stålproduksjon trenger LKAB alene rundt 70 TWh frem til 2050, noe som tilsvarer omtrent halvparten av dagens samlede svenske strømforbruk.

– Jeg kan tenke meg at vi vil trenge alle typer produksjon for å erstatte de enorme mengdene kull, olje og gass som vi bruker i dag, sa Jan Moström til TT.

Ikke større ulemper enn fornybart

Både EUs vitenskapspanel og FN har gjennomført omfattende analyser som viser at kjernekraft har klare fordeler og ikke større ulemper enn fornybart.

Kjernekraft er ifølge rapportene den tryggeste energikilden vi har, og avfallet kan trygt deponeres under bakken. I tillegg viser analysene fra EU og FN at kjernekraft har de laveste utslippene av klimagasser og den laveste negative påvirkningen på natur og miljø.​

Norsk Kjernekraft as, som er én av flere aktører som viser interesse for å etablere små modulære reaktorer (SMR) i Norge, burde vært tatt imot med åpne armer av regjeringen Støre.

Ikke ber Norsk Kjernekraft as om subsidier, og de ber heller ikke om at enorme landarealer båndlegges for deretter å ødelegges, slik vindkraftparkene gjør med det vakreste av norsk natur.

Nei, de ber om anledning til å etablere SMR-anlegg på arealer på størrelse med en fotballbane. Selskapet har allerede avtaler med Aure, Heim, Narvik og Vardø kommuner om å starte utredning av kjernekraft, og man håper på å få til en tilsvarende avtale med Halden i år.

I min hjemkommune Halden kan det bli bygd et kjernekraftverk på 1200 MW. Det vil forsyne 640.000 norske husstander og gi arbeidsplass til rundt 300 mennesker. Vi snakker om alle typer jobber fra renholdere til operatører, vektere og kjernefysikere.

Norsk Kjernekraft as kan være i gang om under ti år, dersom de får grønt lys fra Støre-regjeringen i år.

Les mer: Er Støre, Aasland og regjeringen kjøpt og betalt av vindkraft­industrien?

Statsminister Jonas Gahr Støre er ukuelig optimist, men flere og flere advarer om at det vil være umulig å gjøre havvind-prosjektet lønnsomt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Moden teknologi?

Når Støre-regjeringens ymse statsråder snakker om vindkraftsatsingen til havs, snakkes det om «moden teknologi», noe som heller ikke stemmer med virkeligheten. Det er lite utprøvd å bygge havvind i så ekstreme værområder som Norskehavet, enten den er bunnfast eller flytende.

Derimot er kjernekraft rimelig «moden», for i 1951 bygget Norge sin første testreaktor på Kjeller. Bare Canada, USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia hadde vært tidligere ute. I 1955 startet man byggingen av en ny reaktor i Halden.

Det er mye som skurrer ved Støre-regjeringens vindkraftsatsing, og den ene ekspert-instansen etter den andre peker på fravær av lønnsomhet, mens subsidiene øker.

At kjernekraft i Norge snakkes ned og settes på vent, er én ting, men at man ikke bruker de ekstremt mange milliardene som spanderes på vindkraftsatsingen til å etablere nye eller bygge ut de allerede eksisterende vannkraftturbinene i våre vassdrag, er enda mer påfallende.

En del av de norske vannturbinene er mer enn 100 år gamle og gjør fortsatt nytten sin. De har tjent seg inn mange tusen ganger og har servert oss rimelig, ren og stabil energi.

Det finnes med andre ord ikke vettuge begrunnelser for at Norge skal etablere forurensende og ødeleggende vindkraftparker til havs og på land, som gir ustabil strøm mens de er i drift, samt dreper fugler i tusenvis og forurenser naturen og grunnvannet.

Så hva er da grunnen til at Solberg-regjeringen i åtte år akselererte sin vindkraft-satsing og Støre følger hakk i hæl?

Fakta om SMR:

* Små modulære reaktorer (SMR) er en betegnelse som ofte brukes om en ny kategori kjernereaktorer som skiller seg fra tidligere reaktorer ved at de har en modulær oppbygning og er basert på en enhetsstørrelse som er vesentlig mindre enn dagens kjernereaktorer.

* IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) definerer små modulære reaktorer som kjernereaktorer med en ytelse mindre enn 300 MWₑ som er utformet med modulær teknologi, slik at konstruksjonen av et kraftverk kan baseres på bruk av prefabrikkerte moduler.

* SMR omfatter ulike typer reaktorer, både nedskalerte reaktortyper som er i bruk i dag og nye tredje- og fjerdegenerasjons reaktorer som er under utvikling.

* At reaktorene er små gjør dem også mer fleksible. Kraftverket er ikke lenger avhengig av å bli tilkoplet et overføringsnett med høy kapasitet. Samtidig vil reaktorens modulære konstruksjon gjøre det mulig å kople flere enheter sammen for å gi en økning av kapasiteten hvis det er nødvendig.

* Forbedret sikkerhet er oppnådd gjennom passive sikkerhetssystemer. Kjøling av reaktorkjernen kan ofte skje med naturlig sirkulasjon og konveksjon, hvorved en unngår å være avhengig av aktive pumper og kjøleanlegg.

* Dessuten kan reaktorene lettere innkapsles, og mange av dem er laget for å kunne plasseres i undergrunnen, hvorved en oppnår en bedre sikkerhet mot for eksempel terrorisme. Flere av SMR-ene som utvikles nå, er hurtigreaktorer som er konstruert slik at en større del av kjernebrenselet brennes opp og dermed minsker mengden med radioaktivt avfall.

Faktakilde: Store norske leksikon

Kjøp «Et varslet energisjokk»!