«For lite og for sent.» Det var i kortform fasiten for Nygaards­vold-regjeringens militære svar på Nazi-Tysklands opprustede trussel i andre halvdel av 1930-årene. Stats­ministeren reflekterte «Det brukne gevær»-holdningen som impregnerte Arbeider­partiet mot i tide å styrke Forsvaret. I de aller siste førkrigs­årene ble bevilgningene økt, men da var det for sent.

Bestillingen av jagerfly er et godt eksempel på det. Regjeringen fikk i 1939 bestilt 60 amerikanske jagerfly av typen Curtiss Hawk. De ankom Kjeller flystasjon i kasser, og der sto de da Wehrmacht kom 9. april. Tyskerne solgte deretter flyene til Finland.

Rett skal være rett: Nygaards­volds tiltak i 1939 gjorde at forsvars­budsjettet utgjorde en større andel av bruttonasjonal­produktet (BNP) enn Gahr Støres satsing i år. Fattig-Norge brukte i 1939 mer av verdi­skapingen på landets forsvar enn Olje-Norge av 2023. Og: «For lite og for sent» betegnet også de borgerlige partiers forsvars­vilje.

De hadde flertall på Stortinget og kunne sørget for å styrke Forsvaret, men det gjorde de ikke. De prøvde i stedet å legge skylden for 9. april på Ap, men det gikk ikke hjem hos folk som ved det første ordinære valget i 1945 svarte med å gi Ap rent stortings­flertall.

9. april-tragedien var følgen av en kollektiv politisk svikt – akkurat som dagens svake forsvar er et resultat av skiftende regjeringers og stortings­flertalls unnfallenhet.

– Det er alvor nå! Det var akkurat de ordene Knut Storberget, lederen av Forsvars­kommisjonen, brukte da han tidligere i år presenterte kommisjonens rapport. Kommisjonen avdekket store mangler ved dagens forsvar og fremmet en rekke forslag.

Støre-regjeringen oppnevnte i 2021 en særskilt total­beredskaps­kommisjon som under ledelse av general Harald Sunde, den tidligere forsvars­sjefen, avslørte store mangler ved det vi før kalte total­forsvaret. Selv­forsyningen av mat er uhyggelig svak, matvare­lagrene er for små, og den medisinske beredskapen er  på et kritisk lavt nivå. Dette er bare noen av de bekymrings­fulle svakhetene ved norsk beredskap.

Knut Storberget var justis­minister 22. juli 2011 og fikk første­linje­erfaring med følgene av sviktende beredskap. I et intervju med Aftenposten forleden tok han til orde for å forskuttere den langtids­planen regjeringen vil presentere for Stortinget neste vår, og som deretter først får virkning for stats­budsjettet for 2025.

Storberget ønsker at det straks og allerede nå blir kjøpt mer ammunisjon, at det anskaffes mer luftvern, utstyr for langt­rekkende presisjons­ild og at planene for total utskiftning av Sjøforsvarets fartøyer forseres. Forsvars­kommisjonens tilrådinger ligger tett opp mot Forsvars­sjefens fagmilitære råd.

Alvoret har sunket inn hos Knut Storberget, men ikke hos stats­minister Jonas Gahr Støre. I en ordrik kronikk i samme utgave av Aftenposten bruker han to sider på «Trygghet og sikkerhet for vår tid, i vår tid», men uten å avgi et eneste løfte eller tilsagn om økt satsing på landets militære beredskap.

Der hvor Storberget er klokkeklar, er stats­ministeren ordrik og tåkefylt. Alle de moteriktige ordene er med, men de formidler ikke noe som gir trygghet for styrket forsvarsevne. Gahr Støre bedriver ord. Han forsikrer at regjeringen vil oppfylle NATO-målet om 2 prosent av BNP til forsvars­formål i 2026, men det er to år etter at målet skulle vært oppfylt. Det sier og avslører alt.

Å høre og lese Jonas Gahr Støre er som å oppleve Johan Nygaards­vold i reprise.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!