I den australske offentlighets bevissthet var Kathleen Folbigg i tyve år kvinnen som drepte sine egne barn. Hun var det motsatte av morskjærlighet. Hun var en kvinne hvis forbrytelser var så ubegripelige at hun ikke fortjente nåde – og det fikk hun heller ikke.

For to tiår siden ble Folbigg idømt tredve års fengsel og fremstilt som Australias verste seriemorder, men dommen var utelukkende basert på indisier. Det var for uforståelig at fire barn fra samme familie skulle dø på så kort tid.

Australias verste justismord

Nu er hun benådet efter å ha sonet tyve år for å ha drept sine egne barn. Saken omtales som Australias verste justismord.

Statsadvokat Michael Daley beordret Kathleen Folbigg øyeblikkelig løslatt på bakgrunn av efterforskning ledet av den pensjonerte høyesterettsdommer Tom Bathurst. Daley anbefalte ubetinget benådning:

– Dette har vært en fryktelig prøvelse for alle involverte, og jeg håper at vi idag kan sette en stopper for denne tyve år gamle saken, sa Daley og tilføyde at han hadde informert Craig Folbigg, barnas far, om sin beslutning: – Det vil bli en vanskelig dag for ham.

Craig Folbigg samarbeidet med politi og påtalemyndighet om å få henne dømt og har aldri gitt uttrykk for tvil om hennes skyld.

Ingen fysiske beviser

Kathleen Folbigg ble arrestert i 2003 for tre tilfeller av overlagt og ett tilfelle av uaktsomt drap efter at hennes fire babyer døde i løpet av et tiår fra 1989. I alle tilfellene var det hun som fant likene, men det fantes ingen fysiske beviser på at hun hadde forårsaket deres død.

Juryen støttet seg på påtalemyndighetens argument om at oddsene for at fire babyer i en familie skulle dø av naturlige årsaker før de var to år gamle, var så små at de kunne sammenlignes med å «lære griser å fly».

Naturlig skyldfølelse

Det ble også funnet avsnitt i hennes dagbok som på det tidspunkt ble tolket isolert som innrømmelser av skyld.

Som mange nybakte mødre førte hun dagbok over når babyen fikk mat, sov, rapet, ble badet etc. Men da Folbigg mistet sitt annet, tredje og fjerde barn sivet skyldfølelsen hun følte som «mislykket mor», inn i dagboken.

Folbigg som nu er 55 år gammel, fastholdt sin uskyld og sa at barna hadde dødd av naturlige årsaker, men så sent som i 2019 ble det konkludert med at det ikke var noen rimelig tvil om at hun hadde begått forbrytelsene. 

Ifjor ble det innledet en ny undersøkelse efter at det dukket opp videnskapelige bevis som ga en genetisk forklaring på barnas død.

En mors mareritt

Folbigg var bare tyve år gammel da hun giftet seg med Craig Folbigg som hun hadde møtt i hjembyen Newcastle på nordkysten av New South Wales.

I løpet av et år ble hun gravid og i februar 1989 fødte hun sønnen Caleb. Han fikk bare leve i 19 dager. Året efter fikk familien Folbigg sønnen Patrick som døde åtte måneder gammel. To år senere døde Sarah ti måneder gammel. I 1999 døde parets fjerde og lengstlevende datter, Laura som ble 18 måneder gammel.

Politiets efterforskning av de fire dødsfallene begynte den dagen Laura døde, men det gikk mer enn to år før Kathleen ble arrestert og siktet. Da hadde ekteskapet brutt sammen og Craig jobbet sammen med politiet for å bygge opp en tiltale mot sin kone.

Kathleens far slo ihjel hennes mor

Kathleen overleverte sine dagbøker til politiet. Ifølge påtalemyndigheten inneholdt de de dypeste tankene til en mor som var torturert av skyldfølelse for sin deltagelse i sine egne barns død.

Obduksjoner av babyene fant ingen fysiske bevis for at de var blitt kvalt, men uten annen sannsynlig årsak til dødsfallene falt mistanken på den primære omsorgspersonen, som var Kathleen.

Da Kathleen i 2003 ble dømt til 40 års fengsel minnet dommeren publikum om hennes problematiske fortid. Kathleens far hadde drept hennes mor da hun kun var 18 måneder gammel og hun hadde tilbragt en stor del av sitt liv i fosterhjem. Dommeren tilføyde at Kathleens utsikter for rehabilitering var «ubetydelige»:

– Hun vil alltid være en fare hvis hun får ansvaret for et barn. Det bør ikke skje.

Folbiggs dom ble senere redusert til 30 år efter en anke, men hun tapte en rekke ankesaker. 

– En kjærlig mor for sine barn 

Straffeutmålingen står idag i sterk kontrast til den siste efterforskningen som maler et helt annet bilde av Folbigg. Hun står nu frem som en omsorgsfull mor som ble mentalt ødelagt av at babyene hennes døde på rekke og rad.

Da Michael Daley beordret Folbigg løslatt distribuerte han et notat med konklusjonene til den pensjonerte dommer Tom Bathurst som efter å ha gjennomgått bevisene, sa at han «ikke var i stand til å akseptere påstanden om at fru Folbigg var alt annet enn en kjærlig mor for sine barn».

https://t.co/2IH2TsgLmT
A deep dive into the societal preconceptions of Folbigg and how they led to her incarceration. Deep dive into the evidence that should've proved her evidence at trial as well as a look into her childhood. #mojbond

— Tamsin Read (@tamsinread123) July 27, 2023

Mutasjon

I de to jentenes tilfeller – Sarah og Laura – mente Bathurst at det var en «rimelig mulighet» for en genetisk mutasjon kjent som CALM2-G114R og at Sarah kan ha dødd av en betennelse i hjertet som ble identifisert under obduksjonen.

I Patricks tilfelle – han hadde en uforklarlig tilsynelatende livstruende hendelse da han var fire måneder gammel og døde da han var åtte måneder – konkluderte Bathurst med at det er mulig at hans død var forårsaket av en underliggende neurogen tilstand.

– Tilfeldighet og tendens 

Under rettssaken i 2003 hevdet påtalemyndigheten at «tilfeldighet og tendens» sannsynliggjorde at Folbigg også drepte Caleb. Med andre ord var det sannsynlig at hun også ville ha drept ham efter først å ha drept de tre andre. Dette argumentet mente Bathurst falt eftersom det er blitt usannsynliggjort at hun drepte de andre tre.

Om dagbøkene uttalte Bathurst at «de var skrevet av en sørgende mor som klandret seg selv for hvert enkelt av sine barns død, snarere enn innrømmelser av skyld».

Bathurst uttrykte også tvil om Craig Folbiggs vidneutsagn som hevdet at kona var «hissig» overfor barna og «skjelte dem ut fra tid til annen».

– Bevisbalansen viser at hun var en kjærlig og omsorgsfull mor. 

Et menneske som har mistet mye

Daley aksepterer at folk som i tyve år har vært overbevist om Folbiggs skyld, kan ha vansker med å akseptere det motsatte.

– Mange mennesker vil ha sterke meninger. Jeg kan ikke gjøre noe for å endre det og det er heller ikke min rolle. Men vi kan ha litt medfølelse med et menneske som har mistet så mye. 

– Vi har fire små babyer som døde. Vi har en mann og en kone som mistet hverandre. Vi har en kvinne som har tilbragt tyve år i fengsel og en familie som aldri fikk en sjanse. Vi ville ikke vært mennesker hvis vi ikke følte noe for et menneske som sannsynligvis er blitt straffet dobbelt, først ved å miste barna, så ved å bli fengslet for det.

– På tyve år har mye endret seg

Folbiggs venninne Helen Cummings er bekymret for møtet med verden på utsiden av murene:

– Hun vet ikke mye om den moderne verden, datamaskiner, mobiltelefoner, trafikken, nye bygninger. På tyve år har mye endret seg.

Barndomsvenninnen Tracy Chapman savner fremdeles de fire små.

– Det var nydelige barn … de er savnet hver dag. De siste tyve årene har vært forferdelig for Kathleen, ikke minst gjennom smerten og lidelsen hun har måttet tåle efter tapet av sine fire barn.

Videnskapen ble hørt

Australian Academy of Science som fungerte som uavhengig videnskapelig rådgiver, ønsket benådningen velkommen og sa de var lettet over at videnskapen ble hørt.

– Spørsmålet om hvordan vi skaper et mer videnskapelig følsomt rettssystem som rutinemessig tar i bruk ny, kompleks og fremvoksende kunnskap, må nu stilles.

Kathleen Folbigg kalte løslatelsen «en seier for videnskapen og sannheten». 

Bekreftelsen av en sannsynlig genetisk årsak til barnas død har betydning verden over for foreldre som er blitt anklaget for å drepe eller skade sine barn.

25-year-old Missouri woman, Patricia Stallings, gave birth to a son named Ryan in April 1989. Three months later, Ryan became ill and was taken to the hospital, where doctors found a high level of ethylene glycol, a component of antifreeze, in his system. The doctors concluded… pic.twitter.com/3Dn57txJRi

— Historic Vids (@historyinmemes) July 22, 2023

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!