Spania kan stå overfor nok et uavklart valg. Det kan bli resultatet dersom ikke katalanske separatister modererer sitt krav om folkeavstemning og løsrivelse som motytelse for støtte til statsminister Pedro Sánchez.

Ved valget sist søndag klarte verken regjeringskoalisjonen eller de konservative opposisjonspartiene å sikre seg flertall i nasjonalforsamlingen. De katalanske separatistpartiene Esquerra Republicana de Catalunya (ERC) og Junts er kommet i en drømmeposisjon som vippepartier.

Sanchez trenger stemmene til deres 14 representanter for å skape flertall for regjeringens innsettelse. Junts kontrollerer sju stemmer og framstår som det mest kompromissløse i spørsmålet om folkeavstemning i Catalonia.

Dagen etter valget gjorde Junts det klart at partiet ikke vil bidra til å holde Sanchez ved makten uten motytelser. Deres krav for å støtte den sittende regjeringen i en tillitsvotering i parlamentet er grønt lys for en folkeavstemning om selvstendighet og amnesti for katalanske politiske ledere som fortsatt er tiltalt for oppvigleri, eller lever i eksil etter den politiske krisen i 2017.

Junts ble dannet som parti nettopp i 2017 av den tidligere katalanske regionlederen Carles Puigdemont. Han flyktet til Belgia for å unnslippe rettsforfølgelse i hjemlandet for sin rolle under forsøket på å bryte løs.

Junts rival ERC fikk også sju plasser i den nye nasjonalforsamlingen. Partiet står i spissen for regionstyret i Catalonia og spilte en viktig rolle i 2020 ved å stille seg bak Sanchez under tillitsvoteringen. Motytelsen den gang var et løfte om forhandlinger om den politiske krisen i den autonome regionen, men ingenting konkret om løsrivelse.

Til forskjell fra Junts har ERC ved flere anledninger støttet regjeringens lovforslag. For å videreføre denne linjen krever partiet drøftinger om en ytterligere harmonisering av forholdet til sentralmyndighetene, kutt i regionens bidrag til statskassen og kontroll over intercitytogene i regionen.

Ramon Tremosa er representant for Junts i den katalanske regionforsamlingen. Han mener Sanchez må komme med vesentlig mer enn tidligere innrømmelser for å unngå nyvalg.

– Han må gis oss en filet mignon, ellers får han et nyvalg i fanget, sier Tremosa. Og hvis det skjærer seg helt nå, er det ikke sikkert at et nyvalg løser noe som helst. Tremosa mener Sanchez kan begynne med å tilby symbolske innrømmelser, som for eksempel å tillate bruk av det katalanske språket under innlegg i EU-parlamentet.

Junts nestleder Josep Rius, som var Puigdemonts stabssjef under løsrivelsesforsøket i 2017, sier at partiets krav er klinkende klart: En omforent og bindende folkeavstemning om selvstendighet for Catalonia.

Men det å innvilge en slik folkeavstemning er et ikke-tema for mange spanjoler som allerede er misfornøyd med at Sanchez har benådet ni fengslede separatistledere og nullstilt anklagene om oppvigleri.

– Den fjerde største økonomien i eurosonen kan ikke komme under innflytelse av politikere som er i eksil, og som sier at de ikke har noen interesse av Spania, sier lederen for det konservative Partido Popular (PP), Alberto Núñez Feijóo. PP fikk flest stemmer av partiene, og Feijoo prøver å stable en regjeringskoalisjon på beina.

Men mange regionale partier vegrer seg mot å samarbeide med PP siden partiet åpner for å danne regjering med det ytterliggående høyrepartiet Vox.

Det er for tidlig å avskrive Sanchez’ muligheter til å inngå en politisk samarbeidsavtale. Han har gjennom flere år vist seg som en kløktig politiker som vet å sno seg i det politiske landskapet. Sosialdemokratene tapte valget i 2016, men Sanchez kom tilbake til makten to år senere ved å overtale flere partier, blant dem katalanske separatister, til å samarbeide for å bli kvitt PPs statsminister Mariano Rajoy.

Rett etter valget sa Sanchez til partiets sekretariat at han vil avverge et nyvalg ved å inngå en politisk avtale, sier en kilde i PSOE. Hva som ligger i dette, er ennå ikke klart. Statsministeren har ikke hastverk, la kilden til. Ved tidligere anledninger har Sanchez avvist tanken om folkeavstemning og amnesti.

En annen kilde i partiet betegner det som usannsynlig at de to partiene noen gang vil enes om en avtale.

– Junts vil stå beinhardt på denne linjen: folkeavstemning eller ingenting. Jeg tror vi får omvalg, sier den katalanske kommentatoren Joan Esculies.

Selv om Sanchez skulle være villig til innrømmelser, kan det vise seg vanskelig å gjennomføre en folkeavstemning. Etter krisen i 2017 fastslo spansk høyesterett at løsrivelse ikke er forenlig med grunnloven.

Isabel Rodriguez, talskvinne for den føderale regjeringen, sier at Sanchez’ handlingsrom er begrenset av denne kjennelsen, og at han bare kan håndtere konflikten i Catalonia innenfor rammen av det høyesterett knesatte.

Men Yolanda Diaz, som leder venstrepartiet Sumar, og som inngår i den sittende koalisjonen, sier at dersom et flertall er innen rekkevidde, er det ingen uoverstigelige hindringer. En kilde i Sumar sier at Diaz har gitt representanten Jaume Asens i oppdrag å forhandle med Junts. Asens er mannen som i 2017 ga råd til Puigdemont om hvor han kunne flykte for å unngå utlevering.

Separatistenes mulighetsvindu kommer på et tidspunkt da tanken om løsrivelse taper terreng. En meningsmåling opptatt i mai-juni av det katalanske byrået CEO, viser at 52 prosent erklærer seg som motstandere, mens 42 prosent vil ha selvstendighet, ned fra 49 prosent i oktober 2017.

Separatistpartiene mistet 550.000 stemmer ved valget nylig, mens sosialdemokratene fikk 418.000 nye stemmer i Catalonia. Regjeringen tolker dette som støtte til bestrebelsene for å senke temperaturen i konflikten og en bekreftelse på at lysten på folkeavstemning av avtakende.

Denne vurderingen støttes av det katalanske næringslivet, som har tapt andeler i konkurransen med andre regioner i Spania.

(©NTB)