Støtte til Digitale sentralbankpenger, DSP på norsk, CBDC (Central Bank Digital Currency), sprer om seg som ild i tørt gress i det globale finansmarkedet. Digital sikkerhet og sentralstyrt tvang sees ikke som noen hindring.
Det finnes foreløpig ikke et absolutt flertall i finansmarkedene for innføring av DSP. Men, ifølge en undersøkelse fra CFA Institute blant over 90000 av deres globale medlemmer, hvorav over 4000 respondenter innen bank og finans svarte, mener 42% at sentralbankstyrte, digitale FIAT-valutaer bør rulles ut, mens 34% mener det motsatte. 24% svarer at de ikke vet, eller ikke har noen mening per i dag.
– Selv for et sofistikert og økonomisk velskolert publikum som medlemmene våre, er det veldig liten forståelse av hva DSP er, sier Olivier Fines, Head of Advocacy and Capital Markets Policy Research for CFA, til Reuters.
Olivier Fines peker på at ønsket om DSP i de nord-amerikanske markedene ligger på 33%, innen EU på 45%, og i MENA-landene og India på 63%. Ikke helt overraskende finner man mest støtte for sentralstyrte digitale penger i Kina, der over 70% er positive.
Skjermdump: Reuters/CFA
Olivier Fines kom for øvrig til CFA Institute etter fire år som Head of Risk and Compliance i Rotschild & Co i London.
Man kan kanskje stille seg spørsmålet om noen respondenter i visse land kan forventes å svare helt fritt og uhildet, men lignende sterk støtte finnes i afrikanske markeder, hvor blant andre Nigeria var tidlig ute med innføring av DSP.
Ifølge den amerikanske tenketanken Atlantic Council har nå 130 land, som til sammen utgjør 98% av den globale økonomien, vedtatt å vurdere computerstyrt valuta, hvorav halvparten av landene enten er i avansert planlegging, i lanseringsstadier av forsøksprosjekter, eller allerede i gang.
Noen få land har støtt på vanskeligheter av varierende typer, herunder Nigeria der skepsisen er utbredt, og der befolkningen mener de har all den funksjonalitet de trenger gjennom transaksjoner via mobiltelefon. Her har kun en prosent av befolkningen tatt i bruk CBDC. Dette ifølge Det internasjonale valutafondet, IMF.
Ikke uventet pusher IMF selv på den nigerianske regjeringen for å tvinge også den delen av befolkningen som verken har bankkonto eller internettilgang til å måtte ta dette i bruk.
Vi kan bare fantasere hvordan dette vil påvirke de fattige økonomiene sør for Sahara.
Senegal og Ecuador har på sin side lagt alle planene om en computerstyrt valuta på hylla.
Det oftest hørte argumentet mot DSP blant sentralbanker og i finansmarkeder, er frykt for den digitale sikkerheten, samt misbruk av private data.
Ifølge BIS (Bank of International Settlements) i Sveits – Sentralbankenes egen sentralbank – ble det i 2021 stjålet over hundre milliarder kroner i digital valuta. For å få stablet på beina solid støtte i befolkningen globalt må slike sikkerhetsspørsmål adresseres, mener Oliver Fines.
Et spørsmål som burde ha blitt stilt til Sentralbanksjef Ida Wolden Bache, til Fines og ikke minst til Bank of Englands sjef Andrew Bailey, som utad beskriver viktigheten av å overvinne slike hindre, er dette:
Er 100 milliarder en liten pris å betale for å få tvunget en global befolkning over på en betalingsplattform som til de grader kan misbrukes av tastetrykkere som enten selv har politiske eller samfunnsmessige agendaer, eller som lett kan tvinge deg til å akseptere den, «med pistol mot hodet»?
Når vi leser at f.eks. Reuters omtaler 42% som en «laber støtte til CBDC», og vi vet at den jevne journalist sakser villig fra nyhetsbyråene skjønner vi raskt hvilken retning dette går, og hvilken vei hovedstrømsmediene kommer til å følge.
Kilder:
Digitale sentralbankpenger (Norges Bank)
Limited support for central bank digital currencies in global investment industry survey (Reuters)
Les også:
Norges Banks digitale valuta og frihet er uforenlige størrelser
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
